Statped er blitt en nasjonal etat

1. januar 2013 gikk elleve spesialpedagogiske sentre sammen til å bli ett Statped. Disse sentrene er: Huseby, Bredtvet, Torshov, Skådalen, Øverby, Nedre Gausen, Sørlandet kompetansesenter, Tambartun, Møller-Trøndelag, Statped vest og Statped nord. Statped er nå en nasjonal etat underlagt Utdanningsdirektoratet. Etaten er inndelt i fire regioner og er ledet av et hovedkontor i Oslo. Søknad om Statpeds tjenester går fra 1. januar 2013 via de fire regionene Statped nord, Statped midt, Statped vest og Statped sørøst. Statpeds tjenester Statped gir spesialpedagogiske støttetjenester til kommuner og fylkeskommuner. - Målet er å bidra til at barn, unge og voksne med særskilte opplæringsbehov får god og tilrettelagt opplæring og et tilfredsstillende læringsutbytte som fører til mestring, sier Tone Mørk, Statpeds direktør (bildet). Lik tilgang til tjenestene Omstillingen av Statped er en kvalitetsreform og skal sikre brukerne likeverdig tilgang til Statpeds tjenester uavhengig av hvor i landet de bor. Alle Statpeds fire regioner vil kunne tilby tjenester på samtlige av Statpeds seks fagområder syn, hørsel, språk/tale, ervervet hjerneskade, sammensatte lærevansker og døvblindhet – For å sikre at Statped utvikles til en etat som er tilpasset brukernes behov, vil Statped etablere et nært samarbeid med brukerorganisasjonene. Statped definerer alle barn, unge og voksne med særskilte opplæringsbehov som brukere, sier direktør Tone Mørk. Mer informasjon på www.statped.no. Marit Helene Meyer, Statped. Innsikt 1-13.

Narkolepsi i England etter A/H1N1 2009 influensavaksinen

I det Innsikt går i trykken publiseres engelske funn i British Medical Journal. Vi gir her bare et kort resymé. Artikkelen konkluderer med at det er økt risiko for narkolepsi etter vaksinering med Pandemrix og at dette indikerer en årsaksmessig sammenheng. Dette er konsistent med funn som er publisert fra Finland. Studien er en oppfølging av 75 barn og unge under 18 år som var diagnostisert ved 16 av 23 søvnsentre i England. Det er estimert at det ble vaksinert i underkant av 900000 personer 18 år og yngre. Vaksinasjonsdekningen var langt lavere enn i Finland. I alderen 2 – 4 år var den på 27.3 prosent og fra 5 - 18 år på 4.3 prosent. Barn i helsemessig utsatte grupper (hovedsakelig astma) hadde den høyeste vaksinedekningen. Det blir tatt forbehold om at resultatene kan være påvirket av at de vaksinerte barna ble henvist raskere til utredning enn de som ikke hadde fått vaksinen, og at risikoen dermed kan være noe overestimert. Artikkelen har også en grundig gjennomgang av kvaliteten på studien og påpeker styrker og svakheter ved datainnsamlingen. Forfatterne hevder at det er behov for en mer langsiktig studie for å få gjort en mer nøyaktig vurdering av risikoen for narkolepsi etter denne vaksinen. Referanse: Miller E., Andrews R., Stellitano L., Stowe J., Winstone AM., Shneerson J., Verity C. Risk of narcolepsy in children and young people receiving AS03 adjuvanted pandemic A/H1N1 2009 influenza vaccine: retrospective analysis. British Medical Journal (Publisert elektronisk 26. februar 2013). BMJ 2013:346 .1794 Innsikt 1-13

HELSE PÅ NETT

PsykNytt gir norske fagfolk, pårørende og pasienter en håndplukket samling sentrale fagnyheter innen psykisk helse-feltet. Psyknytt utgis av Helsebiblioteket. Helsebiblioteket er et offentlig finansiert nettsted som gir helsepersonell og studenter gratis tilgang til kunnskapskilder. www.psyknytt.no www.helsebiblioteket.no Helsenorge.no er stedet for mer generelle opplysninger. Portalen presenterer informasjon om forbygging, helse, sunnhet, sykdom, behandling og den enkeltes rettigheter som pasient. Innsikt 4-2012.

EU-millioner til norsk hjerneforsker

Kristine Walhovd ved Universitetet i Oslo får 12 millioner kroner fra EU for å studere effekten av hjernetrening. Dermed har enda en søker fra en norsk institusjon fått ERC Starting Grant i 2012. Norge har fremragende hjerneforskningsmiljøer som markerer seg internasjonalt. Nå har enda en forsker fra ett av disse sterke miljøene fått midler fra EUs satsing på unge og lovende forskere, ERCs Starting Grants. Professor Kristine B. Walhovd, som får 12 millioner kroner fra EU over fem år for å realisere sitt forskningsprosjekt, er den eneste norske forskeren som slapp gjennom nåløyet innenfor domenet samfunnsvitenskap og humaniora. Dette skriver Forskningsrådet på sin nettside. Innsikt 4-2012.

Anne Halmøy fikk pris for beste doktoravhandling

Anne Halmøys studie om AD/HD hos voksne, der hun kombinerte klinisk psykiatri, molekylær basalforskning og epidemiologi, fikk pris for beste doktoravhandling i sommer. Studiet har bidratt til å klargjøre diagnostikk og yrkesmessige konsekvenser av AD/HD. Studien har også påvist risikofaktorer for tilstanden i perioden like før og etter fødsel. Hun fant blant annet at det å være født for tidlig, eller med lav fødselsvekt, ga økt risiko for ADHD helt opp i voksen alder. En komité fra Forskningsutvalget kom frem til vinneren. Anne Halmøy er ansatt ved KG Jebsens senter for forskning på nevropsykiatriske lidelser. Halmøys forskningsprosjekt var støttet av NKs Forskningsnettverk for ADHD i 2011. Innsikt gratulerer, om enn noe på etterskudd. Innsikt 4-2012.

Ny direktør for sjeldenfeltet i Helsedirektoratet

Anne-Stina Schmidt Nordmo har i august tiltrådt som direktør i Helsedirektoratets avdeling for rehabilitering og sjeldne tilstander. Schmidt Nordmo er fra Tromsø, og har fortsatt mann og barn i nord, så det blir en ukependler som skal lede avdelingen de neste årene. Hennes forrige jobb var avdelingsleder ved fysikalsk- og rehabiliteringsmedisinsk avdeling ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN), hvor hun har jobbet i tre og et halvt år. Tidligere har Anne-Stina Schmidt Nordmo blant annet jobbet som oversykepleier innenfor nevrologi, og hun har også ledelsesutdanning fra BI. NK ønsker den nyutnevnte direktøren velkommen til sjeldenfeltet og lykke til i den nye jobben. Innsikt 3-2012.

Lisbeth Myhre ble ridder av 1. klasse

Lisbeth Myhre, mangeårig avdelingsdirektør i Helsedirektoratet ble 23. mai i år utnevnt til Ridder av 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden. Myhre er utnevnt for sin betydelige innsats for mennesker med sjeldne funksjonshemninger. NK gratulerer! Innsikt 3-2012.

Bente Ubostad, ny leder av RFM Helse Vest

Bente Ubostad. Foto: Privat. Regionalt fagmiljø for autisme, AD/HD, Tourettes syndrom og narkolepsi, Helse Vest fikk ny leder i juni. Foto: Privat. Innsikt 3-2012.

Brita Drabitzius fikk Torkel Scholanders ærespris

Hordaland fylkeslag av ADHD Norge markerte 18. februar 2012 sitt 25-årsjubileum. Ved overlege Torkel Scholanders bisettelse i 1991 ble det opprettet et minnefond, og fra dette fondet delte de ut den første ærespris til Brita Drabitzius. Trond Løvdok (ADHD Norge, avd. Hordaland) overrakte prisen og viste til Britas meget lange tjeneste for og blant familier med AD/HD. Hun startet med frivillig arbeid på kjøkkenbordet før hun ble første ansatte i Foreldreforeningen for MBD barn, var kontorets leder i mange år og jobbet som redaktør av STÅ PÅ. Mange medlemmer har hatt nytte og glede av hennes lange erfaring som forelder gjennom telefonsamtaler, eller på weekend-kursene. Disse kursene ga familiene mulighet til å treffe andre og «lime» foreningen sammen. I dette arbeidet var hun og hennes alltid tilstedeværende assistent og ektemann, Håkon, påpasselig med at alle ble møtt og følte seg velkommen. Brita kunne under festmiddagen se 1. og 2. generasjon med ADHD-venner, som ville være med å takke Brita. En glasskunstner hadde laget minneprisen, en stor glass-statue. Hentet fra Innsikt nr 1-12.

Åtte timers søvn – en myte?

Er åtte timers sammenhengende søvn en myte? Det hevder NRKs redaksjon for helse- forbruk og livsstil. I følge oppslaget er en rytme med fire timers søvn etterfulgt av et par timer i våken tilstand for deretter å avslutte med nye fire timers søvn mer naturlig. Oppslaget er basert på BBC News som har intervjuet søvnpsykologen Gregg Jacobs. Oppslaget går historisk til verks og stiller spørsmål ved om ideen om åtte uavbrutte timer med søvn er en moderne forestilling skapt av kravene i det moderne industrisamfunnet. På 1600 tallet var det ikke uvanlig å ta økten med de første fire timene med søvn et par timer etter solnedgang. Deretter var man våken en time eller to. Noen brukte søvnpausene til å stelle i huset, besøke naboen, fundere over drømmene sine, be til Gud eller røke pipe. Benjamin Franklin, amerikansk forfatter, oppfinner og en av lederne for den Amerikanske revolusjonen pleide å avkjøle seg mellom søvnøktene og var kjent for sine «luftbad». Han hadde også for vane å bruke disse timene til å lese – naken i en god stol. Han var for øvrig den første som foreslo sommertid. Det var først på 1920 tallet at et nytt mønster så dagens lys. Kanskje vi ikke skal bekymre oss så mye over at vi ikke har åtte timer sammenhengende søvn? Vi vet jo dessuten at søvnmønsteret endres naturlig med alderen slik at vi sover lettere og har flere oppvåkninger den andre halvdelen av natta, særlig etter at vi har blitt godt voksne. Men det er fortsatt viktig å få nok søvn. Les hele artikkelen på www.nrk.no/helse-forbruk-og-livsstil Hentet fra Innsikt nr 1-12.

Lisbeth Myhre – nypensjonert med egen blogg

Lisbeth Myhre har jobbet med sjeldenfeltet i mer enn en mannsalder. Fra januar i år er hun pensjonist og blogger. Myhre er utdannet fysiolog, men mest kjent som byråkrat fra Helsedirektoratet og Sosialdepartementet (som Helse- og omsorgsdepartementet het tidligere). Hun jobbet også mange år som leder av Funksjonshemmedes fellesorganisasjon. De siste ti årene har Myhre vært avdelingsdirektør i Avdeling for rehabilitering og sjeldne tilstander i Helsedirektoratet. De ansatte her på NK har hatt stor glede av å samarbeide med Lisbeth Myhre ved mange anledninger, gjennom hennes engasjement for personer og grupper som ellers får liten oppmerksomhet rundt sine diagnoser og utfordringer. I januar startet Myhre å skrive på sin blogg Myhreperspektiver. Der ligger det et knippe innlegg som handler om helsepolitiske betraktninger. Se bloggen på www.myhreperspektiver.no. Hentet fra Innsikt nr 1-12.

Cafèsamarbeid mellom brukerforeningene

Det er mange små lokallag for brukerforeningene av de forskjellige diagnosene rundt omkring i Norge. Ved å samarbeide kan man utnytte ressursene bedre, og bli kjent med flere som har like hverdagsutfordringer selv om diagnosene er ulike. Et eksempel er cafè for de med AD/HD og Tourettes syndrom, i Buskerud. Noen ganger i året er det cafè-treff for personer som har, eller er berørt av AD/HD og Tourettes syndrom i Vikersund. Målgruppen er ungdom over 18 år og voksne med diagnosene, samt foresatte og besteforeldre til barn som har AD/HD og/eller TS. Hentet fra Innsikt nr 1-12. Kveldene arrangeres av ADHD Norge og Norsk Tourette forening Buskerud. Arrangementet starter klokken 18:00 på Vikersund frivillighetssentral. 26. mars, 30. april og 11. juni 2012 er vårens datoer for treffene. Se mer om arrangementet på ADHD Norges hjemmeside.

Sommerjobb for unge med ekstra behov

Unge Funksjonshemmede har et prosjekt der de hjelper ungdom med å få sommerjobb. Skoleelever og studenter med nedsatt funksjonsevne har mulighet til å søke sommerjobb gjennom organisasjonen Unge funksjonshemmede. Jobbene som blir formidlet er hovedsakelig i Oslo. Send søknad til Karoline Runestad, prosjektleder i sommerjobbprosjektet. Les mer om sommerjobbprosjektet på www.ungefunksjonshemmede.no. Hentet fra Innsikt nr 1-12.

Concerta til voksne som har hatt nytte av behandlingen som barn

14.12.11: Legemiddelverket informerer om at hos ungdom med AD/HD med vedvarende symptomer i voksen alder, og som har vist klar nytte av behandling med Concerta, kan det være hensiktsmessig å fortsette behandlingen inn i voksen alder. Oppstart av behandling med Concerta hos voksne anbefales fortsatt ikke. Mer informasjon i spalten «Nytt om legemidler» i Tidsskrift for den Norske Legeforening 23. november samt på Legemiddelverkets hjemmesider, se www.legemiddelverket.no

Forskning på legemidler ved AD/HD

November 2011: Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo har fått forskningsmidler fra Forskningsrådet, Psykisk helse for å undersøke effekten av sentralstimulerende legemidler på eksekutive funksjoner. Prosjektets tittel er: «The influence of stimulant therapy and comorbidity on decisions in ADHD». Prosjektet er ledet av førsteamanuensis Tor Endestad og post doctor Giodo Biele. Andre medlemmer av forskningsgruppen er post doctor Inge Rasmussen fra Oslo Universitetssykehus og overlege Mads Fredriksen fra sykehuset i Vestfold. Prosjektet vil blant annet benytte funksjonell MR for å visualisere hvordan hjernen fungerer med og uten bruk av legemidler hos unge med AD/HD.

Utlysning av midler for forskning om AD/HD

Nasjonalt kompetansenettverk for AD/HD utlyser prosjektmidler for 2011. Det gis støtte til prosjekter og forskning som fremmer kompetanseheving som styrker utredning og behandling av mennesker med AD/HD. Forskning støttes med inntil 250 000 kr. Fag- og metodeutvikling støttes med inntil 75 000 kr. Søknadsfristen er 1. februar 2011. Se mer på NKs hjemmesider nasjkomp.no for nærmere informasjon.

Kjempestipend for å forske på AD/HD til svensk professor.

Christopher Gillberg, svensk professor i barnepsykiatri, har mottatt et stipend fra Stena-familien på 4,5 millioner årlig i fem år. Gillberg er barne- og ungdomspsykiater, og har arbeidet særlig med diagnosene AD/HD, Aspergers syndrom, autisme og spiseforstyrrelser. Göteborgs universitet har i anledning stipendet opprettet ”Gillbergsentrum for nevropsykiatri og utviklingsnevrologi” ved Sahlgrenska akademin i Göteborg. Senteret skal blant annet utvikle og etablere nye undersøkings-, utrednings- og behandlingsmetoder for autisme, AD/HD og anorexia nervosa, samt øke antall doktorgrader og forskere innen barne- og ungdomspsykiatri.

Foreldre overser barns smerte

Kristin Haraldstad, doktorgradsstipendiat og professor Sølvi Helseth ved Høgskolen i Oslo har gjennomført en studie om ungdom og smerter. Hun konkluderer med at foreldre har en tendens til å overvurdere små barns smerter, mens eldre barn smerter blir undervurdert. Kroniske smerter er et problem for mange tenåringer, og en av følgene er at de får søvnproblemer. I følge forskerne kan økende plager hos barn komme av for mye stillesitting, dårlig kosthold og for lite søvn. Press og stress kan også være utløsende faktorer. Studien er publisert i Scaninavian Journal of Caring Sciences oktober 2010.

Massivt, mørkt og mektig fra Dream Theater

Sterke følelser og drømmeaktige bilder preger musikken til bandet fra New York. For våre lesere kanskje mer nært og gjenkjennbart enn for mange andre, med mange referanser til AD/HD og lignende tilstander i tekstene sine.

Program om tvang fikk TV 2 til å bryte sammen

Etter at Dokument 2 viste programmet 4. november kom det inn så mange spørsmål og reaksjoner at TV 2 s server gikk ned for telling da psykolog Bjarne Hansen ved St. Olavs Hospital i Trondheim stilte til nettprat (Dette er er korrigert nettversjon av INNSIKT 4/2009).

Søvnløs på Pennsylvania Avenue

Vi retter søkelyset på selveste presidentembedet og Obamas stab rundt: ”Hvis du trodde arbeids-dagen din er krevende, forsøk å vær rådgiver for presidenten”. På bildet: Redaktøren av INNSIKT.

Sammenheng mellom rødt hår og Tourettes syndrom?

En av forskerne i denne studien deltok på en konferanse om Tourettes syndrom og størsteparten av deltagerne her hadde selv denne diagnosen. Her merket Sterling–Levis seg plutselig at blant deltagerne var det en overvekt av rødhårede mennesker!

Amerikansk og Cubansk psykiatri møtes

For første gang etter revolusjonen på Cuba er to amerikanere, en psykolog og en psykiater, offisielt invitert av cubanerne som foredragsholdere på en psykiatrikonferanse. Bergenspsykologene Thor Sletten og Hans Petter Broch hjalp til. Dette møtet gjorde det lett å takke ja til en invitasjon, og bruke noen feriedager på konferanse.

Søvnmangel kan være livsfarlig

Søvnmangel kan være livsfarlig Lite søvn over tid kan øke risikoen for å dø av hjertesykdom. Forskergrupper fra Univ. of Warwick og University College London har sett på sammenhengen mellom søvnmønster og dødelighet over 20 år blant mer enn 10.300 statlig kontoransatte. De fant en doblet risiko blant de som kuttet ned på søvnen fra sju til fem timer per natt sammenlignet med de som holdt seg til sju timer per natt, ifølge BBC Kilde: www.vg.no 28.09.07

Historiske fakta om AD/HD

En av Shakespeares karakterer i "Kong Henry VII" har det som kalles en "oppmerksomhets sykdom" I 1865 skrev den tyske legen Heinrich Hoffman dikt om barn med AD/HD. Det mest kjente kalles "Fidgety Philip". Barn som i dag ville fått diagnosen AD/HD ble lenge regnet som vanskelige og dumme siden de ikke kunne sitte stille eller ta imot undervisning. I dag regner vi med at 3 - 5 prosent av alle barn har AD/HD. I Norge betyr det at ca 35.000 barn og unge er rammet. Svensken Arvid Carlsson oppdaget signalstoffet dopamin i 1952 og fikk i år 2000 nobelprisen i medisin sammen med Paul Greengard og Eric Kandel for sitt arbeid med stoffet. Kilde: www.nrk.no/katta 21.02.08

Medisinerte AD/HD-barn fungerer bedre på skolen

To studier viser nå at barn med AD/HD i større grad enn andre barn sliter på skolen, men også at barn som medisineres hensiktsmessig ofte klarer seg bedre enn det som rapporteres f.eks i de siste MTA-artiklene (nedenfor). -Barn som behandles med medisiner får større utbytte av, og presterer bedre på skolen, sett under ett, sier førsteforfatter William Barbaresi om de to artiklene i august 2007-nummeret av Journal of Development & Behavioral Pediatrics. Kilde: www.doktoronline.no, 210907

10 siste artikler

Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser

Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser er en nasjonal tjeneste som samordner alle kompetansesentrene for sjeldne diagnoser i Norge. Kjernevirksomheten i tjenestene skjer fremdeles på sentrene. NKSD er altså en samlet organisering av sentrene.

Les mer

Årlig ekspertsamling om AD/HD

En stor del av Norges eksperter på AD/HD møtes en gang i året på samlingen for ADHD Forskningsnettverk. Siden 2007 har en gruppe på rundt 45 personer møttes til konferansen der forskning på AD/HD i Norge er første og siste tema. På bildet ser vi deltakerne fra paneldebatten fra nettverkets samling våren 2012: Fra venstre: Pål Zeiner, Björn Kadesjö, Anne Halmøy, Astri Lundervold, Kirsten Skram og Kari Furu.

Les mer

Narkolepsiutviklingen i Norge

1.januar 2014 fikk Nasjonalt kompetansesenter for AD/HD, Tourettes syndrom og narkolepsi (NK) utvidet sitt ansvarsområde til også å dekke diagnosene idiopatisk hypersomni (IH) og Kleine-Levins syndrom (KLS).

Les mer

Tanker fra en far - Fra brukerkurs om narkolepsi/hypersomni i Bodø

Et av kursene for familier med barn/ungdom med narkolepsi ble holdt i Bodø før sommeren i fjor. Tommy Nygård er en av de som har deltatt på NKs kurs for familier som har barn med narkolepsi. Her forteller han litt om hvordan det har vært.

Les mer

Kurs for brukere

Gjennom NKs 20 år har senteret arrangert utallige kurs og konferanser, rettet mot forskjellige brukergrupper av senteret. På bildet ser vi pinnebrødsteking fra behandlingsopphold for ungdom. Foto: NK.

Les mer

Foreldre til barn med Tourettes syndrom

Foreldre til barn med Tourettes syndrom kan oppleve at omsorgsoppgavene er mer krevende enn mange andre. Det er uklart om dette skyldes det symptomatiske ved Tourettes syndrom i seg selv, eller skyldes andre samtidige vansker hos barnet. En ny amerikansk befolkningsstudie hevder at det kan være barnas tilleggsvansker, og ikke Tourettes syndrom i seg selv, som oppleves som mest krevende og stressende for disse foreldrene.

Les mer

Atferdsterapi virksomt ved Tourettes syndrom

En systematisk oversikt og metaanalyse fra USA konkluderer med at atferdsterapi basert på prinsippene ved tics-kontrollerende trening er virksomt for å redusere alvorlighetsgraden av tics.

Les mer

Voksne med AD/HD: Pasienter og primærlegers rapportering av bruk, misbruk og effekt av sentralstimulerende legemidler

Michael B. Lensing er i ferd med å sluttføre sin doktorgrad om voksne med AD/HD. Til dette nummeret av Innsikt har han laget et resymé av en av artiklene om hvilken oppfatning primærlege og pasient har av samme tema. Undersøkelsen viste høy grad av overensstemmelse mellom primærlege og pasient når det gjaldt misbruk av legemidler. Men graden av overensstemmelse var lav når det gjaldt bivirkninger og manglende effekt.

Les mer

Takk for hjelpen!

Dette nummeret av Innsikt er det første nummer av 19. årgang for NKs tidsskrift, som først kom ut med tittelen «NK-info». Det har vært spesielt mange bidragsytere til dette nummeret, som kommer ut samtidig med at NK feirer 20 år som senter. Jeg vil gjerne benytte anledningen til å takke for bidragene.

Les mer

DSM-5 og AD/HD: Små endringer – usikker effekt

De nye retningslinjene for AD/HD var tilsynelatende lite endret da DSM-5 ble publisert i mai. Men hvor stor betydningen vil små endringer ha?

Les mer

Nasjonalt kompetansesenter for AD/HD, Tourettes syndrom og narkolepsi, Oslo universitetssykehus, Ullevål, bygg 31 A, 4. etg, Pb 4956 Nydalen, 0424 OSLO. Tlf: 23016030. post@nasjkomp.no Nettsteder: www.oslo-universitetssykehus.nowww.nasjkomp.no / www.innsikt.org / www.5-15.org
Logg inn