Barn med AD/HD - muligheter og utfordringer

Hovedforeleser var professor Rosemary Tannock som er seniorforsker ved The Hospital for Sick Children, professor i psykiatri ved Universitet i Toronto og professor i spesial pedagogikk og tilpasset opplæring ved Ontario Institute for Studies in Education. Her i Norge er hun godt kjent, blant annet gjennom sitt opphold ved Center for Advanced Studies ved Universitet i Oslo.

Får AD/HD nytt navn snart?

Når hun i tillegg er oppnevnt i gruppen som skal vurdere og evt. utarbeide de nye diagnosekriteriene for AD/HD i diagnosemanualen DSM –V, forstår en at dette er en verdenskapasitet.

Tannock begynte med førskolebarn med AD/HD. Er det mulig og ønskelig å stille diagnose så tidlig? Hvor går grensen mellom normal atferd hos et førskolebarn og diagnose? Hva vet vi om årsak?

Sannsynligheten for at et barn som har AD/HD har arvet tilstanden er 80 prosent, det er 3 – 5 ganger større sannsynlighet for at et søsken også har AD/HD, og at en av foreldrene har det. Hun viste til kjente biologiske forhold som svangerskapskomplikasjoner, røyking og rusbruk under svangerskapet og andre miljøpåvirkninger som også virker i uheldig retning. Hun viste til forskning fra blant annet Auerbach som undersøkte en og syv måned gamle guttebarn der far hadde syv eller flere AD/HD-symptomer mot en kontrollgruppe med tre eller færre AD/HD-symptomer.

Betydningen av tidlig innsats for å forebygge uheldig utvikling, behovet for familiestøttende tiltak, og behovet for en tverrfaglig tilnærming ble understreket. Mange med AD/HD har tilleggsvansker og hun la frem tall fra de nordiske land som viste at hyperaktive barn hadde fra fire til 10,6 ganger større sannsynlighet for å ha matematikkvansker.

Vi vet at disse barna sliter på skolen, hvordan kan lærere legge forholdene til rette slik at de lykkes på skolen? Selv om hun presenterte klare tall på at barn med AD/HD slet på skolen, ga Tannock også klare råd om hvordan en kunne tilpasse undervisningen.

Også noen suksesshistorier

Lisbeth Iglum Rønhovde fra PPT i Spydeberg, Terje Rønhovde fra Hobøl kommune og Gidske Kvilhaug fra Torshov kompetansesenter (Statped) la frem en godt beskrevet kasustikk som viste hvordan samarbeid mellom skole, PPT og Statped fikk et positivt resultat og hvilke suksessfaktorer som bidro. Utradisjonelle barn kan kreve utradisjonell metodikk for å løse opp konflikter. Tilhørerne ble påminnet betydningen av et godt planlagt, tverretatlig samarbeid.

Morten Hendis fra Torshov kompetansesenter fulgte opp med tema

”Er det noe som nytter? -Erfaringer og tips til arbeidet med barn og unge med ADHD i skolen”

Hva sliter barna med og hvordan spiller dette inn i det daglige livet på skolen? Med henvisninger til suksesshistoriene som ble presentert av foregående forelesere  bandt Hendis godt sammen teori og praksis. Det var en klar sammenheng mellom teoretisk tilnærming og hvordan sette dette i verk, hvordan ha effektive konsekvenser og hvilke feller pedagogen skal unngå for at eleven skal få riktig hjelp.

Nevropsykolog Geir Øgrim avsluttet konferansen med å snakke om

Elever med uoppmerksom type av AD/HD

Uoppmerksom type AD/HD (AD/HD-I), av noen kalt ADD, var en betegnelse som gikk ut av diagnosemanualen i 1987. Øgrim slo klart fast at dette var en tilstand hvor pasientene slet like mye som de andre AD/HD-typene, men ble ikke like ofte sett. AD/HD-I er feilaktig antatt en ”jentetilstand”, men det er faktisk også gutter med denne varianten av AD/HD. Øgrim snakket om forskjellige deler av utredningen, hvilke behandlingstiltak som hjalp og om noen av de nyere behandlingstiltakene som blant annet han selv forsker på, nemlig nevrobiofeedback.

De vel 220 pedagogene hadde ved dagens slutt fått viktig påfyll om AD/HD og barn til PPT- og skolehverdagen. Konferansedagen var finansiert av helsedirektoratets tilskudd til NK for å spre informasjon om veileder IS-1244 om diagnostikk og behandling av AD/HD, og organisert av Michael B. Lensing.