Grundig og lettlest
Forfatteren er en erfaren barne- og ungdomspsykiater og klinisk forsker ved University of Texas, og har flere viktige vitenskaplige publikasjoner bak seg. I boken, hvor AD/HD er utgangspunktet, berører Pliszka først atferdsdiagnosene og vier temaet impulsiv aggresjon spesiell oppmerksomhet, før han gir seg i kast med de affektive diagnosene (bipolar tilstand, depresjon og angst). Tics og tvang får også et eget kapittel, før det hele avrundes med et avsnitt om autisme og psykisk utviklingshemming. Med sine 200 sider er dette en svært overkommelig fagbok. Den er strukturert, grundig og samtidig forholdsvis lettlest. Min omtale av boken berører bare deler av et nokså omfangstrikt innhold.

Mange måter å være sint på
Plizska starter med å påpeke at AD/HD har mange symptomer som overlapper med de alvorligste komorbide diagnosene. Eksempler er atferdsforstyrrelse med aggresjon (Oppositional defiant disorder, forkortet ODD, og alvorlig atferdsforstyrrelse eller Conduct Disorder, forkortet CD) og bipolar lidelse. For begge diagnosene kan sinne og aggresjon være en viktig del av symptombildet. Kunnskap om hva som er hva krever et nøye sorteringsarbeid, hvor ikke minst utviklingsforløpet er viktig. Nær halvparten av barn og unge med AD/HD har en diagnostisert atferdsvanske. Men aggresjon og sinne kan uttrykkes på mange måter. Er pasienten bråsint, kortsint eller langsint? Er sinnet berettiget eller ute av alle proporsjoner? Er det et målrettet middel for å oppnå noe eller ”bare” blindt raseri? Eller er det vendt innover og vanskelig å få øye på? Pliszka skisserer utviklingsforløpet på AD/HD og atferdsvansker og mener det er lett å vurdere irritabilitet galt. En typisk feilvurdering er å tolke alle temperamentsutbrudd som uttrykk for en stemningslidelse. Den andre er dessverre å gå i den motsatte fella hvor utbruddene bare blir sett på som utagering, som i verste fall kan reguleres med streng grensesetting.

Raseri og belønning
I boken vier Pliszka et helt lite avsnitt på hvordan sinne og irritabilitet kan kartlegges. En person som er lett å erte, er mye sint og mister fatningen fort, har gjerne en atferdsdiagnose. En som er supersint hele tiden og har ekstreme utbrudd, gjerne blandet med oppløftet stemning, viser kanskje tegn på bipolaritet. Mens en som er konstant sur og negativt innstilt, bare med noen lyspunkter innimellom – uttrykker en mer depressiv irritabilitet. Det å være grundig her har stor betydning for behandlingen. Atferdsterapi har gjerne mindre effekt på barn med AD/HD. Dels fordi de er dårligere til å oppfatte foreldrenes korreksjoner, og dels fordi de hele tiden er avhengig av den umiddelbare belønningen. Og for noen er kanskje effekten som et raseriutbrudd har på omgivelsene, nærmest en belønning i seg selv. Å snu dette krever både klinisk innsikt, erfaring og en god dose tålmodighet.

AD/HD og tics - hakk i hæl
Forholdet mellom tics, OCD og AD/HD er ikke enkelt og rett fram, selv om de opptrer sammen. Pliszka omtaler en studie som viser at AD/HD ikke forekommer hyppigere hos slektninger til barn med bare tic, men at tic har økt forekomst hos slektninger til barn med bare AD/HD. Dette mener han tyder på at AD/HD og tics har en patofysiologi som overlapper noe, men at de ikke har felles genetisk grunnlag. Med andre ord, symptomer har opphav i samme område i striatum, et område dypt nede i hjernen som er viktig for den motoriske koordineringen. I behandlingen av AD/HD og Tourettes syndrom har det vært en del fokus på at sentralstimulerende legemidler kan øke tics. Forskning har vist at skepsisen til bruk av sentralstimulerende legemidler for pasienter med TS nok er noe overdrevet. Pliszka mener også at en må være oppmerksom på at tics debuterer og øker omtrent i den alderen hvor det også er naturlig å starte behandling med sentralstimulerende legemidler. Han mener derfor at en ikke uten videre skal se økning av tics som en følge av medisiner. I tillegg til å understreke hvor viktig det er å være grundig og spesifikk i kartleggingen av symptomer, tar Pliszka til orde for et nyansert behandlingstilbud, hvor atferdsterapi og kognitive teknikker er med. For pasienter med mer milde og moderate tics anbefaler han Habit Reversal Training (HRT) som behandling. Dette er den behandlingsformen NK har hatt et eget kurs på nå i desember, både i Oslo og Trondheim.

 

Andre artikler om TS og AD/HD:

Om arvelighet ved Tourettes syndrom (TS), obsessiv-kompulsiv lidelse (OCD) og AD/HD


Arvelighet ved Tourettes syndrom med tilleggsdiagnoser

Diagnoser, personlighet, normalitet og avvik: Noen betraktninger

 


Treating ADHD and Comorbid Disorders.
Psychososial and Psychopharmacological Interventions. Steven R. Pliszka.
ISBN: 978-1-60623-266-8
200 sider. Utgitt 2009.
The Guildford Press. 

 

Sørg for at du siterer korrekt fra denne artikkelen:
Midtlyng, E (2009): Sinne og tilleggsvansker hos barn og unge med AD/HD. INNSIKT;4:24-25

TRYKK HER FOR Å LESE FLERE ARTIKLER I SAMME UTGAVE