Nonverbale lærevansker er en utviklingsforstyrrelse som er vanskelig å oppdage og avgrense og hvor forekomsten er anslått noe usikkert til 2 – 3 prosent. Paradoksalt nok defineres denne forstyrrelsen med hva den ikke er, slik Anne-Grethe Urnes poengterer i sitt innledningskapittel. Ordforråd, tale-, leseog skriveferdigheter er vanligvis ikke påfallende. Derimot er oppfatning av synsinntrykk, retning og berøring gjerne nedsatt. Det samme er kroppsbeherskelse og evne til raskt å oppfatte nye situasjoner. Barn med disse problemene får det vanskelig sammen med andre, blir lett ensomme og får ofte psykiske vansker som følge av dette. Nonverbale lærevansker kan ha mange fellestrekk med våre diagnoser, og ett av kappitlene i boken tar for seg hvordan vi kan skille mellom dette problemet og andre utviklingsforstyrrelser, så som AD/HD og Tourettes syndrom.

Boken er grundig med mange referanser til forskning og vitenskaplig litteratur. Særlig nyttig er kapittelet om utredning, skrevet av Handorff. Her beskrives praktiske grep og nyttige verktøy. Fra spørsmålet ved barnets funksjon reises av pårørende og/eller skolen. Til barnet utredes og følges opp med psykososiale og spesialpedagogiske tiltak. Start med en bred screening og still åpne spørsmål. Blant annet for å utelukke andre ting. Screeningsskjemaet 5-15 (Nordisk skjema for utredning av barns utvikling og atferd, se denne utgave av INNSIKT 2/2009) anbefales som en kartlegging som favner bredt. Videre er det obligatorisk at det foreligger en grundig anamnestisk kartlegging. Det anbefales også en nevropsykologiske utredningen som er akkurat så omfattende at den dekker de områdene hvor denne typen lærevansker erfaringsmessig har funksjonsutfall. De ”krystalliserte” kognitive funksjonene som er basert på tilegnet faktakunnskap (auditive, verbale og automatiserte ferdigheter) er tilnærmet normale. De mer ”flytende” som kreves ved løsning av nye oppgaver er derimot nedsatt. Dette er funksjoner basert på mer visuelle og taktile ferdigheter der det i tillegg kreves stor grad av samtidig koordinering. Sosial kompetanse og evne til adaptiv fungering samt eventuelle tilleggsvansker må også kartlegges.

Samarbeid på tvers av faggrupper og tjenesteytere er helt nødvendig når et barn har en utviklingsforstyrrelse. Nonverbale lærevansker ei heller noe unntak. Anne Sand og Anne - Grethe Urnes tar for seg dette i et eget kapittel, der både individuell plan og individuell opplæringsplan er nevnt. De understreker samtidig betydningen av brukerperspektivet. Ikke minst representert ved foreldrene til barna, som Anne Sand tar for seg i et eget kapittel. Det er først og fremst foreldrene sammen med barnet som til daglig møter de største utfordringene i praktiske så vel som sosiale gjøremål. Den individuelle variasjonen betyr at det er vanskelig å etablere standarder for hvordan slike barn skal møtes. Og det er kanskje viktigere å støtte hva de får til enn stadig å påpeke hva de ikke klarer. Boken er detaljert og grundig, og for det meste lettlest. Den er dermed lett tilgjengelig og er til tider velskrevet. Dersom jeg skal sette fingeren på noe, kan enkelte av kapitlene gjennomarbeides noe mer med tanke på det språklige. Blant annet for å fjerne gjentagelser og myke opp stivt språk enkelte steder.

Eckhoff, Gro og Urnes, Anne-Grethe (red.): Nonverbale lærevansker, 2009, Universitetsforlaget, 222 s, bokmål. Pris: 329,- ISBN: 8215013457

Les også

 

Sørg for at du siterer korrekt fra denne artikkelen:
Midtlyng, E (2009): Nonverbale lærevansker -første gang på norsk. INNSIKT;2:20-21

TRYKK HER FOR Å LESE FLERE ARTIKLER I SAMME UTGAVE