Mangina tok opp hva, hvorfor og hvordan beskrive 1. ”ren” AD/HD, 2. lærevansker som tillegg til AD/HD, og 3. ”rene” lærevansker.

I studien ble det brukt en nonverbal test for visuell persepsjon, Mangina-testen. Denne er utviklet for å identifisere spesifikke perseptuelle læringsvansker. I tillegg ble det brukt en metode for topografisk lokalisering av Event-Related Brain Potentials. Her ble belastning på minne målt samtidig som ord ble presentert visuelt. Det ble også gjort målinger av bilateral elektrodermal aktivitet, dvs måling av hudens elektriske ledningsevne, som er et mål for aktivering av det autonome nervesystemet. Prinsippet er også brukt i såkalte løgndetektorer.

Resultatene viser at barn med kun AD/HD og barn med komorbid AD/ HD og lærevansker har en markert reduksjon av prefrontal og frontal aktivitet sammenlignet med barn i samme alder i kontrollgruppen. Dette tyder på en markert svikt i evnen til å holde tilbake irrelevante responser og en svekkelse av vedvarende viljestyrt visuell orientering. Til sammenligning har barn med læringsvansker, uten AD/HD, små positive utslag av frontal og prefrontal aktivitet. Dette tyder på en viss kapasitet både til å holde tilbake responser og til vedvarende visuell orientering. Dette er imidlertid ikke tilstrekelig til læring på samme nivå som kontrollgruppen.

Ut fra disse funnene mener Maninga at barn med lærevansker har et nevralt nettverk som er ufullstendig utviklet synaptisk og intersynaptisk. De kan gjøre bruk av det, men de trenger å lære strategier for å bedre sine analytiske perseptuelle ferdigheter og derigjennom bedre sitt læringspotensiale og skoleresultater. Så snart de har ”knekt” koden, vil de være i stand til å lære, men med mer strev enn barn uten disse vanskene.

Til forskjell ser det ut som svikten i det underliggende nevrale nettverket for inhibisjon er alvorligere for barn med AD/HD. De kan derimot vise oppsiktsvekkende rask læring dersom det er noe de liker ekstra godt eller er sterkt motivert for. Maninga avslutter optimistisk med å hevde at resultatene viser at Maninga- testen sammen med de andre målingene baner veien for å etablere biologiske markører for å forstå, avdekke og skille mellom nevrobiologiske utviklingsforstyrrelser som læringsvansker og AD/HD.


 

Event Related Potential (ERP) er et mål på den elektriske aktiviteten på hjernens overflate. Målingen gjøres i dag ved å sette på forsøkspersonen en hette med elektroder som dekker hele hodeskallen. Målingene kan avleses visuelt som kurver for hjerneaktiviteten målt med de ulike elektrodene eller grafisk ved å utheve hvilke områder av hjernen som er aktivert ved hjelp av fargekoder. ERP er kanskje den best tilgjengelige metoden for direkte måling av hjerneaktiviteten.


Sørg for å sitere korrekt fra denne artikkelen:
Midtlyng, E (2008): Hva er hva? -Lærevansker og AD/HD hos skolebarn. INNSIKT;4:19-20

TRYKK HER FOR Å LESE FLERE ARTIKLER I SAMME UTGAVE