TRAFF HJERTET

Ordene gikk hardt inn på mamma Debbie Phelps. Hennes tredje barn og eneste sønn, storvokste Michael, hadde ikke en sjanse. Ifølge læreren var han en taper. Uten evner.

– Det bare traff hjertet mitt, det gjorde at jeg ville gjøre alt for å bevise at alle tok feil, sier Debbie Phelps.

Det gjaldt å trykke på de rette knappene og utnytte hans talent. Ni år gammel fikk Michael Phelps diagnosen ADHD, der oppmerksomhetssvikt, hyperaktivitet og impulsivitetssvikt er hovedtrekkene Men moren fattet håp, hun så muligheter for sønnen der nesten alle andre utelukkende så trøbbel.

– Jeg visste at dersom jeg samarbeidet med ham, så kunne han nå alt han satte seg i hodet, sier mamma Phelps.

Det gjaldt å finne en lidenskap og kanalisere sønnens overveldende energi i den riktige retningen.

TIDENES GULLRUSH

14 år etter den knusende dommen fra lærerne står sønnen Michael Phelps igjen som tidenes olympier med til sammen 14 gull og et hav av verdensrekorder. I Beijing-bassenget fosset gullfisken inn til åtte medaljer av edleste valør og gikk forbi Mark Spitz som tidenes mestvinnende i ett og samme OL.

Ungdomsskole-rektoren Debbie Phelps er i dag talskvinne for et ADHD-samfunn for mødre på Facebook. Hva mamma Phelps gjorde i oppdragelsen av superstjernen, hvordan han fant gull-fokuset, skal vi komme tilbake til litt senere.

GULL MED VERDI

23-åringen fra Baltimore har blitt et forbilde for millioner av amerikanske barn, ikke minst for dem med en ADHD-diagnose. Suksesshistorien gir håp og nyanserer bildet av ADHD. Psykolog Sverre Hoem har skrevet bok om å mestre et liv med ADHD. Han mener Phelps åtte OL-gull har en verdi og effekt utover idrettsarenaen. – Jeg tror Michael Phelps historie kan ha veldig positiv virkning. En ADHD-diagnose er ofte forbundet med negative ting, som kriminalitet. I profilerte saker er det vanlig å trekke frem at gjerningsmannen har ADHD. Det gjør det vanskelige for andre med diagnosen og pårørende å gå ut selv. De risikerer å bli møtt med at de har samme diagnose som Viggo Kristiansen, sier Hoem. I flere amerikanske medier har Phelps forhistorie fått bred plass, i norske medier har hans ADHD blitt forsiktig omtalt, som for eksempel i Dagbladet; «ADHD-lidende Phelps ...». – Nå er visst Phelps helt spesielt utrustet fysisk for å drive med svømming, men det kan godt hende ADHD er en del av suksessformelen hans, han er jo av den hyperaktive sorten og ser ut til å ha kanalisert hyperaktiviteten i positiv retning, sier Sverre Hoem.

EN NORSK PHELPS?

Tidenes mestvinnende olympier er neppe den eneste idrettsutøveren med en slik bagasje. I Norge og i mange andre land opereres det med en ADHD-forekomst på tre til fem prosent blant befolkningen generelt. Ifølge Gerd Strand, leder av Nasjonalt Kompetansesenter for AD/HD, Tourettes Syndrom og Narkolepsi ved Ullevål universitetssykehus, er det ikke utenkelig at mange av medaljevinnerne i Beijing er i samme båt som Phelps. Og hva med norsk idrett? – Vi kjenner til flere idrettsutøvere i Norge med ADHD, noen av dem svært gode. Det finnes også dem som har tatt OL-medaljer. De finnes i både sommer og vinteridrett, og ikke bare i fartsdisipliner- og risikoidretter, sier Strand. – Men navn kan vi ikke gå ut med, sier hun.

TABU

De positive historiene, lysglimtene, mestringen og de gode rollemodellene er lite synlige offentlig. Få snakker åpent om en diagnose. Det går også an å trekke en parallell: hvor mange har stått frem som homofile i toppfotballen? Det er tabu. – Men det er jo ikke slik at ADHD skaper kriminalitet, eller at personer med ADHD ikke er intelligente. Det er mang-el på tiltak og ozpfølging som er prob-lemet, og skolene har ikke råd til det lenger, sier Gerd Strand. Leder av ADHD Norge, Per Lunde, synes mediene og ensidig negativ fokusering må ta mye av skylden for stigmatiseringen av diagnostiserte og det faktum at få tør åpne seg. – Se på støyen som oppsto da Kjell Magne Bondevik sto frem med sin depresjon, hvordan tror du det vil bli om noen fronter ADHD? ENERGIBOMBEN TUFTE Den eneste kjente norske idrettsutøveren som har vært i nærheten av å berøre temaet, er roeren og dobbelt olympisk mester, Olaf Tufte. Han ble forespurt av ADHD-foreningen om å holde foredrag. OL-mesteren fra både Aten- og Beijing-lekene er kjent for sin ekstreme energi og treningsiver. Ingen norsk utøver legger ned mer trening enn ham. – Han ble invitert til oss for å holde foredrag om hvordan kanalisere overskudd av energi, sier Lunde. I Dagbladets Sportsmagasinet ble Olaf Tufte nylig spurt om han er hyperaktiv. – Jeg pleier å si at da jeg var liten, så hadde de ikke noen bokstavelig diagnose på meg, men jeg var i overkant aktiv, svarte bonden. Tufte touchet også problemstillingen i et intervju med Aftenposten før lekene i Hellas for fire år siden. I intervjuet ble han beskrevet som «en aktiv krabat» i oppveksten. Motorsykkelen var redska-pen han fikk ut energien med, før han begynte med roing. – Hadde diagnosen ADHD vært oppfunnet, så hadde jeg vel fått den, sa Tufte til avisen med et smil. UTFORDRET SKOLEN Tilbake til Debbie og sønnen Michael Phelps. Gutten ble behandlet med ritalin mot hyperaktivitet fra 9-års-alderen. Det hjalp litt. – Det så ut som han klarte å holde fokus litt lenger, da han gjorde lekser, forteller mamma Debbie. Men samtidig begynte Debbie, som selv var lærer på ungdomstrinnet, å utfordre skolen sønnen gikk på. Når lærerne sa «Michael fikser ikke dette», spurte hun: – Vel, hva gjøre dere for å hjelpe ham? Debbie foreslo at han skulle få sin egen pult å sitte ved, slik at han ikke hele tiden avbrøt sidemannen. Når han klaget over hvordan han hatet lesing, begynte hun å gi ham avisens sportsdel og bøker om sport. Da hun så at Michaels oppmerksomhet sviktet i mattetimene, leide hun en privatlærer og oppmuntret til å knytte regnestykker til Michaels interesse: «Hvor lang tid vil det ta å svømme 500 meter om du svømmer tre meter per sekund»? Etter to år ville ikke Michael gå på ritalin. Han nektet ta pillene på skolen. – Jeg har alltid tatt mine barn med i beslutningsprosessene, så jeg lyttet til ham, forteller Debbie Phelps. Det ble slutt på medisineringen. Imens var Michael i ferd med å interessere seg for svømming. Akkurat for ham skulle det virke enda bedre enn pillene. SKAPT FOR VANNET Minstegutten vokste enormt, ørene så svære ut og armene hang til under knehøyde. Han ble ertet, men ingen visste at han var på vei til å få den perfekte svømmekroppen, (i dag 193 cm høy og med et armspenn på 200,7 cm). Michael var en del av en svømmefamilie. Søstrene var lovende svømmere, den eldste rangert helt i top-pen i USA i 15-års-klassen. I svømmerhallen sprang Michael opp og ned langs bassenget, stilte spørsmål hele tiden, da han var med søstrene på trening. Det var denne energien mamma måtte gripe fatt i og utnytte for alt den er verd. Og gutten, som i starten ikke likte å bli våt i ansiktet, ble hektet.

SKULKET ALDRI

– Svømmingen hjalp Michael. Bassenget i seg selv hjalp. ADHD-barn trenger parametere. Det finnes ikke noe bedre for det enn en merket svømmebane. Selv om tankene hans var alle andre steder, kunne han fokusere på å svømme frem og tilbake innenfor denne banen. Og vannet hadde i seg selv en beroligende effekt. Jeg tror bassenget ble en trygg havn der han kunne utløse energien sin, sier hun. Da gutten hennes var elleve år gammel så treneren i North Baltimore Aquatic Club det største talentet han noensinne hadde sett. Michael Phelps hadde funnet sitt rette element. – De ti siste årene har han ikke skulket en eneste trening. Michaels treningsprogram krevde så mye struktur på livet hans, at han klarte seg uten medisinering, sier mamma Debbie.

HYPERFOKUS

– Tenk om hun hadde hørt på det deprimerende budskapet fra sønnens lærere, sier Sverre Hoem. Ifølge psykologen er et viktig mestringsprinsipp forpersoner med ADHD å kjenne hva som er begrensningene ved den tilstanden man er i. Men kanskje enda viktigere er det å finne ut hva de er virkelig god til, gripe dette og utnytte det maksimalt. – Det er egentlig også et av trenerlegenden Nils Arne Eggens prinsipper, i stedet for å terpe på det man er dårlig til, gjør mer ut av det man er virkelig god til. For personer som i utgangspunktet har begrensete personlige ressurser og talenter, blir ADHD fort en del av dette svake ressursbildet. ADHD-ere mister gjerne lettere fokus og kjeder seg fortere enn funksjonsfriske. – Men en AD/HD-er kan fungere glimrende dersom de finner noe som virkelig interesserer dem. De kan få et hyperfokus, da kan oppmerksomheten bli ekstremt god, sier Hoem.

HJEMMEBANE

Han mener idretten kan brukes positivt. – Idretten tilbyr en ramme der de kan oppnå resultater og få venner. Et positivt miljø å bruke uroen i, i stedet for at spenningen blir tatt ut i rus og kriminalitet. Personer med ADHD ser ut til å være mer sårbare for avhengighet, der kan ekstremsport komme positivt inn. Når det gjelder Phelps, så er han åpenbart blitt hektet så til de grader i bassenget, sier psykologen. Gerd Strand tror også idretten er en arena der personer med ADHD kan ha spesielle forutsetninger for å lykkes. – Forutsetningen er at de har folk og støtteapparat rundt som forstår dem og hjelper dem, som i tilfellet Phelps. Da kan de få kanalisert energien riktig. I risikosport og fartsgrener og kan det også eksempelvis være en fordel ikke å kjenne redsel, påpeker hun.

GULLGUTT UTEN ADHD?

Ville Michael Phelps i det hele tatt kunne trent så ufattelig mye og blitt tidenes olympier uten å ha ADHD? – Ja, det går an snu det sånn og stille det spørsmålet, om han lykkes på grunn av, mener Gerd Strand. – Jeg tror hyperaktivitet er en forutsetning for å trene så mye og lykkes som han har gjort, sier Per Lunde i ADHD Norge. Med sin vanvittige oppvisning i svømmebassenget har Michael Phelps vist at «alt» er mulig. Selv med et utgangspunkt som kan virke hemmende på funksjonsevnen. Selv om omverdenen har bestemt at du uansett blir en taper, før du har tatt et eneste svømmetak. Det eneste som kan ødelegge er at bassengenes konge blir tatt i doping.

KILDER:
The New York Times, Time Magazine, Additudemag.com, Goodhousekeeping.com

Red.anm.: Takk til Bergens tidende for artikkelen, som er gjengitt ordrett slik den sto i BT 23. august. NK velger å skrive AD/HD med skråstrek, men det menes det samme. 

 

Sørg for å sitere korrekt fra denne artikkelen:
Nord, B A og Røren I (2008): ADHD +  IDRETT = GULL. INNSIKT;3:6-10

TRYKK HER FOR Å LESE FLERE ARTIKLER I SAMME UTGAVE