Dr. Hobson har bidratt i en rekke vitenskapelige artikler på området. Vi fra Norge legger spesielt merke til en artikkel der psykologen Roar Fosse står som førsteforfatter (Fosse, Stickgold and Hobson 2002). Hobson har også utgitt en rekke bøker. De tre siste: Dreaming, An Introduction to Sleep Science (2002), 13 Dreams Freud Never Had (2005) og Angels to Neurons (2005). Alle tre med et populærvitenskapelig tilsnitt.

Hvor mye kunne Freud om hjernen?

Hobson tar utgangspunkt i den mest kjente av det tjuende århundrets drømmeforskere, Sigmund Freud. Utgangspunktet var for Freud, mener Hobson, ikke mindre enn å bygge sine teorier på hjerneforskning. Men, fortsetter han, hans kunnskap om hjernen var så ufullstendig at han måtte forkaste sitt ambisiøse prosjekt. Med den tilveksten i kunnskap om hjernen vi har fått, kan vi lett fremsette denne kritikken mot Freud i dag, fortsetter Hobson overbærende. Hobson mener at hans eget prosjektet om å bygge en ny teori om drømmer begynner der Freud forlot sitt prosjekt. Sin egen teori omtaler han som aktiverings-syntesen, og han snakker om et paradigmeskifte hvor drømmeforskningen må bevege seg bort fra å analysere innhold til å analysere form. Hva er det som skiller den mentale tilstanden under drøm fra mental aktivitet i våken tilstand? Ikke det at han vil forkaste drømmens innhold. Det er imidlertid krystallklart for ham at mange aspekter ved drømmen som tidligere ble tillagt vekt, ikke er annet enn refleksjoner av søvnrelaterte forandringer i hjernen. Med form mener Hobson for eksempel emosjoner som er fremtredende i drømmen, og hvordan persepsjonen er.

Sovet i 100 år?

Freuds psykoanalytiske modell slik den ble utviklet i hans ”Project to a Scientific Psychology” og ”The Interpretation of Dreams”, ble til ved forrige århundreskifte. Det føles kanskje fremdeles nært for oss i tid. Men Hobson understreker at Freud var 100 år for tidlig ute. De siste 10–15 års fremskritt innen genetisk forskning, søvnregistrering, nevrofysiologiske studier og avbildingsteknologi, har gitt oss vitenskapelige muligheter som Freud ikke engang kunne drømme om. Han ble i stedet presset til å basere sitt videre arbeid på spekulativ filosofi. Slik Dr. Hobson legger dette fram, kan en godt undres på om ikke drømmeforskningen må ha sovet i 100 år, og at det er på tide å bringe feltet til mer vitenskapelig heder og verdighet.

Hva er likt og ulikt?

En sammenstilling av hva som karakteriserer vår bevissthet i våken tilstand og under drøm, står sentralt i Hobsons analyse. Den mest slående likheten er at hjernen er aktivert, at opplevelsene henger sammen og kan gjenfortelles, at erfaringene er høyst personlige og emosjonelle. Den mest slående forskjellen er at sanseinntrykk og motoriske reaksjoner er blokkert mens vi drømmer. Korttidsminne og evnen til å orientere og tenke logisk er sterkt nedsatt. Samtidig er persepsjonen av indre sanseinntrykk og tilgangen til langtidsminne forhøyet. Og ikke minst er emosjonelle utslag periodevis svært sterke når vi drømmer. Ut ifra dette og all ny kunnskap vi har fått om hjernen, mener Hobson at tiden er inne til å undersøke nærmere hypoteser om den nevrofysiologiske aktiveringen i de ulike delene av hjernen under drømmesøvn. For eksempel at de forhøyede emosjonelle responsene har sammenheng med cholinerg hyperstimulering av amygdala og tilhørende strukturer i temporallappene. Dette skaper emosjonelle stormer som ikke blir dempet av for eksempel histamin og dopamin fra baner høyere opp. Videre, fortsetter han, er erfaringer under drøm karakterisert av å være bisarre og hallusinatoriske, ikke ulikt det vi ser hos pasienter i delirium. Hjernen hyperassosierer, uten å sette bitene i riktig logisk sammenheng slik den gjør i våken tilstand.

Snur Freuds drømmeteori på hodet

Hobsons hensikt var ikke å gå ned i nevrofysiologiske detaljer, så vi lar dette stå som et eksempel på hva den videre drømmeforskningen har å gripe fatt i. Hypoteser som var langt utenfor rekkevidde for Freud da han utviklet sin drømmeteori. Så selv om han åpner med en kritikk av Freud, setter han dette i historiske riktige rammer. Han legger da også til at han er evig takknemlig for at han gjennom Freuds bidrag har fått interesse for å bringe dette spennende området videre i vitenskapelig retning. Han dediserer da også åpningsforedraget til Freud. Men Freuds hovedanliggende var trusselen fra ubevisste ønsker som var uakseptable både psykologiske og sosialt. Og han så drømmen som kongeveien til det ubevisste. Dr. Hobson snur dette på hodet. I den grad han vil snakke om det ubevisste, er det for å inkludere det i en definisjon av bevisstheten, der bevissthetstilstanden under drøm har en særstilling. Og han snur på Freuds utsagn og snakker i stedet engasjert om drømmen som kongeveien til bevisstheten.

Drømmer, et uttrykk for hjernens reorganisering?

Under drømmer blir hjernefunksjonene vedlikeholdt, blant annet ved å endre tilstand slik at kjemiske og elektriske transaksjoner kan gjøres uten forstyrrelser eller risiko for individet. Blokkeringen av inn- og ut-kanalene har en viktig funksjonell betydning. Dyreforsøk har vist at forstyrrelse av REM-søvn over lang tid går utover evnen til å regulere kroppstemperatur og stoffskifte. Mye tyder også på at langtidsminnet blir oppdatert under REM-søvn. Hippocampus og områdene med nær tilknytning har evnen til å holde på store informasjonsmengder, i våken tilstand gjerne opptil en uke. Dette er utilgjengelig mens vi sover om natten. Hobson mener at hjernen under søvn overfører mye av denne informasjonsmengden, bit for bit, til langtidsminnet.

Hva betyr så det vi drømmer? Egentlig ingen verdens ting, mener Dr. Hobson. Men drømmetilstanden synes å være drevet av sterke følelser og instinkter som er løselig forbundet med mentalt innhold. Der gir han Freud grunnleggende rett. Han mener Freud også hadde rett i at vår våkne bevissthet er mye mer drevet av våre instinkter og følelser enn det vi normalt kan akseptere. Og at vi kan lære mer om dette ved å være oppmerksomme på våre drømmer. Dersom vi greier å formidle dette, og at innholdet av en drøm ikke har noen betydning i seg selv, kan vi spare pasientene våre for mye plagsom grubling.

Drømmedagbok viktig

Dr. Hobson mener vi kan lære mye av å føre drømmedagbok. Selv har han samlet på over 300 av sine drømmer, nedtegnet og systematisert. Analysen følger langt på veg det som er vanlig ellers ved vurdering av mentale tilstander. Er bevisstheten klar eller uklar? Er oppmerksomheten fokusert eller avledbar? Er de intellektuelle funksjonene skarpe eller diffuse? Er persepsjonen drevet av eksterne input, eller er det hallusinasjoner? Er kognisjonen logisk eller ulogisk? Er det emosjonelle stabilt eller ustabilt? Hukommelsen god eller dårlig? Og abstraksjonene symbolske eller konkrete? Han forteller om en drøm hvor han selv forflytter seg fra Heathrow utenfor London til City, på sykkel. Bare det er jo temmelig urealistisk. Når han går drømmen nærmere etter i sømmene finner han også elementer på veien, tårn og hus, som åpenbart ikke finnes på den virkelige strekningen. Han har jo kjørt den mange ganger med taxi i våken tilstand, så det vet han. Likevel, i drømmetilstand var han aldri i tvil om at han var på vei inn til byen. Og han stilte heller aldri spørsmål ved de bygningselementene som ikke finnes. Dette er et typisk eksempel på en bisarr opplevelse som er så karakteristisk under drømmer. Den uttrykker en ustabil orientering og en mangel på evne til logisk resonnement.

Kan forskning på drømmer gi kunnskap om narkolepsi?

Hva kan vi si om drømmesøvn for pasienter med narkolepsi? REMsøvn hos narkolepsipasienter gir en unik anledning til å studere følelser og å bli bedre kjent med følelsenes psykofysiologi. Narkolepsi innebærer at følelser, som normalt er dårlig regulert under REM-søvn, blir ekstra forsterket. Livaktige og hallusinatoriske drømmeopplevelser er også typisk, og kan plutselig oppstå hos personer med narkolepsi når de er våkne – på vei inn i, eller ut av søvnen. Dr. Hobson understreker at dette skjer fordi hjernens aktivering under søvn ikke er regulert like godt hos personer med narkolepsi som hos friske personer.


Han skisserer på slutten av foredraget en modell der narkolepsipasienter med utilstrekkelig blokkering av noradrenalin får økt styrke i følelser som angst og frykt under REM-søvn. Hypersensitivitet i cholinerge baner og dysregulering av dopamin øker styrken på positive følelser som glede og mot. Dette er tydeligst under SOREM-søvn (Sleep Onset REM). Det at drømmer inntreffer så brått og ofte i våken tilstand (gjerne kalt luccid dreaming) hos narkolepsipasienter, gir ekstra interessante muligheter til å analysere deres drømmer. Og Dr. Hobson avslutter foredraget med en oppfordring til alle om å ta mer aktiv del i drømmelivet. Og før applausen legger seg er han omgitt av ivrige tilhørere som gjerne vil høre mer.

Referanse
Fosse, Roar, R. Stickgold og J. Allan Hobson: Emotional experience during rapid eye-movement sleep in narcolepsy. Sleep, Vol. 25 (2002) Nr. 7, s. 724–732.


SIGMUND FREUD

Født 6. mai 1856 i Freiberg, som den gang tilhørte det østerrikske storriket. Døde i London 23. september 1939, i en alder av 83 år. Utdannet i medisin (Dr. Med.) ved universitetet i Wien i 1881. Kjent blant annet for psykoanalysen. Utga ”Die Traumdeutung” første gang i 1899. (Engelsk: ”The Interpretation of Dreams”) Kilde: Wikipedia, the free encyclopedia


NARKOLEPSI

Narkolepsi er en veldefinert sykdom med invalidiserende søvnighet og søvnanfall på dagtid som hovedsymptom. Dessuten er det karakteristiske tilleggssymptomer, hvor de viktigste er katapleksi (forbigående tap av muskelkraft ved brå emosjonelle forandringer), søvnparalyse (forbigående lammelse ved oppvåkning) og hypnagoge hallusinasjoner (livaktige hallusinasjoner ved innsovning/oppvåkning). Skard Heier og Wolland: Søvn og søvnforstyrrelser. Cappelen Akademisk Forlag, 2005.


REM-SØVN

Etter ca. 90 minutters søvn, hvor man har gjennomgått stadium 1 til 4 (non REM-søvn), skifter søvnen brått til et mønster med rask aktivitet i hjernebarken, raske øyebevegelser, betydelig redusert muskelspenning og uregelmessig åndedrett og hjerteaksjon. På grunn av de raske øyebevegelsene kalles dette REM-søvn (Rapid Eye Movements). Skard Heier og Wolland: Søvn og søvnforstyrrelser. Cappelen Akademisk Forlag, 2005.

 

Sørg for å sitere korrekt fra denne artikkelen:
Midtlyng, E (2008): På tide å våkne. INNSIKT;3:22-25

TRYKK HER FOR Å LESE FLERE ARTIKLER I SAMME UTGAVE