En lang rekke studier har vist at bølgemønstre i EEG (elektroencefalografi), som gjenspeiler hjernens elektriske aktivitet, er annerledes hos personer med AD/HD enn hos friske, og dette gjelder både under hvile og utføring av spesielle oppgaver eller tester. Dette har ledet forskere inn på tanken at AD/HD-symptomer kanskje kunne bedres ved hjelp av trening med nevrofeedback (NF). NF er en adferdsterapeutisk behandlingsmetode som går ut på å oppnå selvkontroll over visse bølgemønstre i hjernen og så overføre disse ferdighetene til bruk i dagligdagse situasjoner. Til barn med AD/HD brukes vanligvis to treningsprotokoller: regulering av langsomme kortikale potensialer (SCP) under oppmerksomhetskrevende oppgaver og økt theta- og redusert beta-aktivitet (theta/beta) under hvile.


Ved EEG registreres hjernens elektriske aktivitet ved elektroder satt utenpå skallen. I EEG er det fire frekvensbånd:

  • Deltabølger = 1-3 Hz
  • Thetabølger = 4-7 Hz
  • Alfabølger   = 8-13 Hz
  • Betabølger   >14 Hz

Under døsighet og søvn sees langsommere bølger (frekvenser), mens det ved økt oppmerksomhet sees raskere bølger. En lang rekke studier knytter AD/HD til større dominans av thetabølger, spesielt over pannelappene. Treningsprogrammer for AD/HD tar bl.a. sikte på å redusere dominansen av theta- i forhold til betabølger.


 

Gevensleben og medarbeidere fra Universitetet i Göttingen, Tyskland, undersøkte effekten av NF i en multisenter randomisert, kontrollert studie. 59 barn i alderen 8-12 år med en etablert AD/HD-diagnose fullførte 9 økter à 2 x 50 min med NF computertrening. NF omfattet en økt med SCP- og en med theta/beta-trening. Kontrollgruppen besto av 35 barn med AD/HD i samme alder som fullførte computertrening av oppmerksomhetsevnen i tilsvarende økter, men uten NF. Treningen foregikk 2-3 ganger ukentlig i en periode på 3-4 uker. Ingen av barna brukte medisiner. AD/HD skåringsskjemaer fra foreldre og lærere ble fylt ut før, under og etter behandlingen.

 

 Resultater

Begge typer behandling, både NF og oppmerksomhetstrening, førte til reduserte AD/HD-symptomer bedømt ut fra foreldrenes skåringsskjemaer, men NF ga signifikant større symptomreduksjon med en effektstørrelse på 0,60. Det var ingen forskjell i behandlingseffekten mellom de to NF-protokollene (SCP versus theta/beta-trening). Ikke alle barna responderte (dvs. symptombedring på minst 25 prosent). 52 prosent av barna responderte på NF, mens bare 29 prosent responderte på oppmerksomhetstreningsprogrammet. Foreldrenes holdning til behandlingen ble vurdert å være den samme i de to gruppene. Programmet med oppmerksomhetstrening lot derfor til å fungere effektivt som placebo.

 

Konklusjon

Forfatterne fant at kombinert nevrofeedback (SCP + theta/beta-trening) ga større bedring i AD/HD-symptomene enn kun trening av oppmerksomhetsevnen. Det er viktig å finne ut hva som karakteriserer dem som kan ha nytte av NF, og hvordan NF kan virke sammen med andre behandlingsformer, som konvensjonell adferdsterapi, foreldrerådgivning og medisinering. Det er også behov for studier som kan avklare om symptombedringen holder seg over tid. Inntil det kommer resultater av studier som sammenligner effekter av medisinering med NF, vil sentralstimulerende legemidler fortsatt være førstevalg i behandlingen av AD/HD. Og selv om NF nok ikke vil være like effektivt i å redusere AD/HD-symptomene, kan denne metoden vise seg å bli et verdifullt tilskudd i behandlingen av AD/HD innen overskuelig fremtid.

 

Les også
AD/HD hos voksne – hjerneforskning og behandling

AD/HD: Tap og vinn med samme sinn?

 

Tilbake til forsiden

 

 

Referanser

1. Gevensleben, H et al. (2009): Is neurofeedback an efficacious treatment for ADHD? A randomised controlled clinical trial. Journal of Child Psychology and Psychiatry50(7):780-789.