Nærmere én million barn i USA kan ha fått en feilaktig AD/HD-diagnose, viser en ny undersøkelse. Dette stod å lese i VGs nettutgave tidlig onsdag 18. august, under overskriften ”Mange barn blir feildiagnostisert med AD/HD”. I samme artikkel. ”Feildiagnostiseringen resulterer i medisinering for mellom 2 og 3 milliarder kroner i året.” Nyheten ble gjengitt i Aftenposten senere på dagen, i nettutgaven av Forskning og i flere andre aviser rundt om i landet.

To artikler om AD/HD og modenhet ved skolestart

Til grunn for oppslaget ligger en lengre forskningsartikkel som første gang ble publisert på internett i Journal of Health Economics i august. Med overskriften: “The importance of relative standards in ADHD diagnoses: Evidence based on exact birth dates”. Omtrent samtidig, i samme tidsskrift, ble en annen forskningsartikkel over samme tema også publisert. Den med tittel: ”Measuring inappropriate medical diagnosis and treatment in survey data: The case of ADHD among school-age children.” Denne artikkelen er basert på en studie der dataene er hentet fra tre kilder. 1: National Health Interview Study (NHIS), som gjøres årlig i et utvalg av 60 000 husstander fra ulike stater i USA. Her hentet de data fra årene 1997-2006. 2: Medical Expenditueres Panel Survey (MEPS) er en rekke undersøkelser som gjøres på grunnlag av (NHIS) og som besvares av husholdninger, legemiddelfirmaer og forsikringsselskaper. Data fra 1996 – 2006 er tatt med. 3: Den siste datakilden til denne studien var fra private forsikringsselskaper over registreringer av innmeldinger og krav om dekninger fra medlemsmassen i årene 2003 – 2006. Her er de ulike sentralstimulerende medisiner med indikasjon for behandling av AD/HD registrert med en kode fra National Drug Codes. Artikkelen er altså basert på et omfattende og sammensatt datagrunnlag. Artikkelen som ble referert i VG hadde et noe enklere datagrunnlag. Her ble opplysninger fra National Center for Education Statistics, en longitudinell spørreundersøkelse som omfattet barnehagebarn i USA året 1998 – 1999, brukt som utgangspunkt. Barna ble fulgt opp året etter da de gikk i første klasse, og senere i 2002, 2004 og 2007. Her er opplysninger om barns funksjonsvansker som for eksempel AD/HD, autisme, dysleksi og andre læringsvansker gitt av foreldrene.

Ett år i aldersforskjell mellom eldste og yngste elev

I begge artiklene tas det utgangspunkt i skolestart som i USA er definert som den offisielle dato (cutoff dato) som indikerer når barnet er å anse som 5 år og gammel nok til å begynne. Denne datoen varierer noe fra stat til stat. Begge begrenser seg til stater som har en klart definert dato. Forskjellen i alder på de som er født like før og like etter er på ett år. Dette er en forholdsvis stor avstand i alder tatt i betraktning at det her er snakk om 5-åringer. Alle begynner samtidig på skolen og forventes stort sett å klare det samme. Artikkelen som er referert delte barna inn i to grupper, de som var født mindre enn 180 dager før og 180 dager etter cutoff. Den andre artikkelen tok bare med de barna som hadde bursdag 120 dager før eller etter den såkalte cutoff datoen. Begge delte på den måten kohorten inn i to like store grupper og gjør utstrakt bruk av statistiske metoder og analyser. Jeg skal ikke gjengi detaljene på dette. Her vil jeg først og fremst se på de viktigste konklusjonene i de to artiklene.

I den første studien, som ble referert i VG, er forekomsten av AD/HD estimert til 6,4 prosent. Hos de eldste (i forhold til klassetrinnet) er estimatet lavere, ikke mer enn 5,1 prosent. Dette innebærer en forekomst som er omtrent 20 prosent lavere relativt til estimatet for den generelle forekomsten. Når det gjelder bruk av sentralstimulerende legemidler betyr aldersforskjellen ved skolestart at de eldste barna har en redusert sannsynlighet tilsvarende 4,4 prosentpoeng for at de bruker sentralstimulerende legemidler når de er på åttende klassetrinn. Det går klart fram av datagrunnlaget at lærerne er mer tilbøyelig til å konkludere med AD/HD for de yngste barna. Det er ingen vesentlig forskjell i foreldrenes bedømming enten barna er født før eller etter cutoff dato. I den andre studien, med en forekomst av AD/HD på 8,6 prosent i det undersøkte utvalget fra NHIS, er forekomsten vel 2 prosentpoeng høyere hos de med fødselsdato før cutoff enn de etter (9,7 og 7,6 prosent).

Analysemetoder som behandler differansen mellom fødselsdato og cutoff dato mer som en kontinuerlig størrelse (i motsetning til den mer kategoriske størrelsen alder som er mindre nøyaktig når det gjelder sammenligning av modenhet) bekrefter denne forskjellen enda tydeligere. Dette indikerer at for noen av de yngste barna er diagnosen ikke utelukkende basert på de underliggende biologiske forholdene, og for disse er det en økt sannsynligheten for å få en AD/HD diagnose. Det samme mønsteret går igjen i dataene fra forsikringsselskapene. 6,5 prosent av barna født før cutoff er registrert med AD/HD legemidler mens 5,2 prosent født etter har tilsvarende. Forskjellen er enda mindre på dataene fra MEPS, men tendensen til at de yngste barna oftere får diagnosen er likevel tilstede også her.

Selv om forekomsten er litt forskjellig, viser de to artiklene til solid dokumentasjon i det de finner av forskjeller mellom de som er født før og de født etter cutoff dato. Begge konkluderer med at den store aldersforskjellen mellom de yngste og eldste på samme klassetrinn naturlig medfører ulikheter i skolemodenhet, og at dette bidrar til skjevheten både når det gjelder diagnosesetting og behandling med sentralstimulerende legemidler.

Like barn må sammenlignes når diagnose settes

Den ene artikkelen understreker et viktig poeng når det påpekes hvor viktig det er at barn sammenlignes med barn født på samme tid av året når diagnosen først skal settes. Normen for klassetrinnet blir for grovt. I mange tilfeller vil vel denne normen også påvirkes av den enkelte skole eller klasselærer, og det vil være et spørsmål om hvor rettferdig den er mot de yngste og minst modne. Det er bra at vi får data fra slike studier, men det er viktig å være oppmerksom på at de er forbundet med en rekke usikkerhetsfaktorer. Den første studien tar utgangspunkt i et estimat foretatt i 2006 om at 4,5 millioner barn og unge i USA har diagnosen AD/HD og at 2,5 millioner av disse behandles med legemidler for sin AD/HD. Ved å bruke sitt eget estimat om at 20 prosent av de som har diagnosen er overdiagnostisert, slutter artikkelforfatteren seg friskt til at 900000 barn i USA er feildiagnostisert og at dette fører til at mellom 320 og 500 millioner dollar dermed er brukt til feilaktig behandling med sentralstimulerende legemidler. Men å konkludere med tall for en hel populasjon på bakgrunn av slike utvalgsbaserte datakilder kan i beste fall gjøres med grunnlag i en kritisk holdning til tallmaterialet og med god kunnskap om statistisk usikkerhet ved slike estimater.

 

Les også
Umodenhet hos yngre barn kan feiltolkes som AD/HD

AD/HD som barn - ufør som voksen?

Barn med AD/HD – hvordan går det med dem som voksne?

Referanser
Elder, TE.The importance of relative standards in ADHD diagnoses: Evidence based on exact birth dates.
Evans,WN., Morill, MS., Parente, T. Measuring inappropriate medical diagnosis and treatment in survey data: The case of ADHD among school-age children
Journal of Health Economics, 2010; 29