Etter en kort definisjon av tics, omtale av de forskjellige tic-tilstandene inkludert TS samt de vanligste tilleggstilstandene, skisseres de generelle prinsippene for behandlingen av tics. Deretter beskrives 1) ikke-farmakologisk behandling, 2) farmakologisk behandling og 3) kirurgisk behandling, det vil si blant annet dyp hjernestimulering.

 

Under avsnittet ikke-farmakologisk behandling nevnes blant andre Habit reversal training (HRT), på norsk kalt tics-kontrollerende trening, og Comprehensive behavioral intervention for tics (CBIT), det vil si HRT supplert med informasjon, opplæring, såkalt funksjonsbasert intervensjon og avspenningsøvelser. Avsnittet om farmakologisk behandling gir oppdatert kunnskap om de legemidlene som kan være virksomme mot tics, og redigeringen gjør det lett å få oversikt over foreslått dosering, kontraindikasjoner, interaksjoner med andre legemidler og bivirkninger.  Men - med tanke på den høye risikoen for sjenerende bivirkninger er det forbausende at forfatteren karakteriserer haloperidol (Haldol) som et medikament som kan være nyttig for enkelte. Tilslutt omtales kort behandling av tilleggstilstander som AD/HD og OCD. Artikkelen inneholder dessuten en nyttig liste over 91 referanser med rangering av og kommentarer til de viktigste artiklene på listen. Konklusjonen blir at dette er en praktisk nyttig artikkel for alle leger som behandler personer med Tourettes syndrom. 

 

Referanse

Harvey S. Singer (2010): Treatment of tics and Tourette syndrome. Current Treatment Options in Neurology;12:539-561.

 

 

 Illustrasjonsfoto: Istockphoto