Her tar vi for oss januarnummeret 2011 av Journal of the American Academy of Child and Adolescent Psychiatry (JAACAP), som setter fokus på sammenhenger mellom AD/HD og rusmisbruk. Lederartikkelen av Timothy Wilens heter ”A sobering fact: AD/HD leads to Substance Abuse”. Alice Charach et al. har gjort en metastudie av sammenhenger mellom AD/HD i barndommen og senere rusproblemer.

I lederartikkelen peker Wilens på at rusmisbruk rammer ca 15 – 20 prosent av den voksne amerikanske befolkningen. I Norge regner man vel ca 15 prosent, slik at forholdene slik sett er sammenlignbare. Det er godt dokumentert at AD/HD øker risikoen for senere rusproblemer, men virkningsmekanismene er usikre. Det kan tenkes at både AD/HD og SUD (Substance Use Disorder) er ulike uttrykk for felles genetiske risikofaktorer. Støtte for dette kan finnes i studier som viser at nevroanatomiske endringer som finnes ved AD/HD også finnes ved SUD. Både depresjon og alvorlig atferdsforstyrrelse (conduct disorder – CD) øker risikoen for SUD. Samtidig representerer de vanlige komorbide tilstander ved AD/HD. Det er da nærliggende å spørre om det er noe ved AD/HD per se, og i så fall hva, som øker risikoen for SUD, eller om økt risiko primært er knyttet til komorbid atferdsforstyrrelse eller depresjon.

Wilens trekker fram selvmedisinering som typisk for en undergruppe av personer med AD/HD. Noen rapporterer om bedret konsentrasjon og våkenhet ved bruk av nikotin, andre forteller at de ble hekta på amfetamin fordi stoffet både gav økt ro og konsentrasjon i kombinasjon med rus når dosene ble tilstrekkelig store.

Sammenhenger mellom AD/HD og SUD kan også studeres ved å se på forekomsten av AD/HD i en SUD gruppe. Mange studier er gjort. Wilens oppsummerer med at 15-25 prosent av voksne med rusdiagnose har AD/HD. I flere studier har man funnet at dette er en undergruppe som går raskere enn andre fra bruk til misbruk og gjerne ender opp med SUD i ung alder. Det synes også å være en gruppe som har større vansker enn andre med å gjennomføre behandlingsopplegg.

Charach et al. peker på at den økte risikoen for SUD i AD/HD-gruppen er en faktor som støtter viktigheten av god behandling av AD/HD i barndommen. Det er stor enighet om at gode skoletiltak og psykososial støtte bør inngå i dette. Hvilken effekt behandling av AD/HD med legemidler i barndommen har i forhold til senere rusproblemer er stadig et tema som diskuteres. Mange frykter for at medisinbruken på sikt fører til avhengighet og misbruk. Det er gjort en del studier av dette. Catusic et al (2005) gjennomførte en studie der 295 barn med AD/HD ble behandlet med legemidler mens 84 ikke ble behandlet. Det var ingen systematisk forskjell mellom gruppene i utgangspunktet. Oppfølgingsundersøkelsen ble foretatt da de var i snitt 17 år gamle. Rusmisbruk ble registrert hos 20,3 prosent av de som var behandlet med legemidler og 27,4 prosent hos de som ikke var behandlet. Wilens, Farone et al. (2003) gjennomførte en metastudie der seks studier tilfredsstilte utvalgskriteriene. Antallet medisinerte var i alt 674 og umedisinerte 360. Man fant at risikoen for SUD var nesten halvert (1,9) hos de medisinerte. Beskyttelseseffekten var størst for de yngste voksengruppene.

Artikkelen til Charach et al. fokuserer imidlertid ikke primært på effekter av medisinering, men på SUD risiko for AD/HD-gruppen generelt. De finner en lett forhøyet risiko når det gjelder alkohol (1,35). Også for cannabis finner man en noe forhøyet risiko (1,51), men her er det en del sprik mellom ulike studier. Et nokså tilsvarende bilde framkommer med hensyn til misbruk av psykofarmaka. (1,59, og noe sprik mellom ulike studier). Når det gjelder rusmidler som ikke omfatter alkohol, refereres det en sterkere risikoeffekt (3,48), men også her er forskjellene mellom ulike studier såpass stor at mer forskning er nødvendig før man kan konkludere. For bruk av nikotin finner man en mer enn fordoblet risiko (2,36).
I diskusjonsdelen av artikkelen kommenteres noen av funnene. Den økte risikoen for alkoholmisbruk kan synes lav (1,35), men flere av undersøkelsene var gjort på 18 åringer, og det kan være i tidligste laget. Det er også høyt misbruk blant unge voksne uten AD/HD. Det trekkes også fram at tobakksbruk kan være en første start på vei mot bruk og misbruk av alkohol og illegale rusmidler.

Når det gjelder de praktiske konsekvensene pekes det på flere forhold. God behandling av AD/HD i barndommen, som også ofte innbefatter bruk av medisiner, er en del av dette. Å informere saklig om økt risiko kan være viktig, kombinert med tiltak som kan forebygge og/eller utsette debuten for eksperimentering med tobakk og alkohol.

Referanser:
Charach A, Yeung E, Climans T, Lillie E: Childhood attention-deficit/hyperactivity disorder and future substance use disorders: comparative meta-analyses.
Journal of the American Academy of Child and Adolescent Psychiatry 2011 Jan;50(1):9-21.
Katusic SK, Barbaresi WJ, Colligan RC, Weaver AL, Leibson CL, Jacobsen SJ:
Psychostimulant treatment and risk for substance abuse among young adults with a history of attention-deficit/hyperactivity disorder: a population-based, birth cohort study.
Journal of Child Adolescence Psychopharmacol. 2005 Oct;15(5):764-76

Faraone SV, Wilens T: Does stimulant treatment lead to substance use disorders?
Journal of Clinical Psychiatry. 2003;64 Suppl 11:9-13

Illustrasjonsfoto: Istockphoto