R-Bup og Nettverket for sped- og småbarns psykiske helse arrangerte i november 2010 et inspirerende to-dagers kurs med tittelen ”Hverdagsliv i barnehagen som arena for forebygging”.  Målet her var å gi kursdeltagere en fyldig innføring i utviklings- og opplæringsprogrammet rettet mot barn kalt ”Tools of the Mind”. En av utviklerne av dette programmet, Elena Bodrova, var invitert til å holde kurset for fagfolk som jobber med barn i førskolealder. Dette programmet vektlegger spesielt rolleleken, som en viktig del av barns naturlige måte å utvikle seg på.

 

Bakgrunn

Barn løser dagligdagse utfordringer ved å ta i bruk flere mentale verktøy (akkurat som oss voksne). Dette for å kunne starte opp, planlegge og organisere egen atferd. I tillegg må barn utvikle evnen til å regulere egne følelser i ulike situasjoner, og dessuten være fleksibel nok til å prøve ut løsninger der dette kreves. Dette er helt avgjørende for å oppleve mestring, og vil også gi grunnlag for å utvikle kognitive ferdigheter og sosial kompetanse.

 

Barn forstått i et "sosiokulturelt perspektiv"

 

”Tools of the mind” programmet bygger på sosio-kulturelle prinsipper basert spesielt på Vygotsky`s teorier. Lev S. Vygotsky var en russisk psykolog som bare rakk å bli 38 år gammel da han døde i 1934. Han har hatt en enorm innflytelse på utviklingspsykologien og pedagogikken, og var en av de første som hevdet at mennesket kunne forstås som et ”kulturvesen”. Han anvender blant annet ”stillasbegrepet” som beskriver hvordan omsorgspersoner kan skape gode rammer rundt barn for at de skal kunne lære optimalt. Dette innebærer at voksne blant annet rettleder, støtter og oppmuntrer barn i lek og lære. Barns læring skjer i det sosiale samspillet, eller i rollelek, og hvor man tenker seg at dette ”ytre støttestillaset” etter hvert integreres og utvikles til å bli et selvstendig, indre stillas av kognitive ferdigheter og sosial kompetanse hos barnet.

 

 

Rollelek fremmer sosiale og mentale ferdigheter

 

Programmet, som er utviklet i USA, beskriver teknikker som er ment å fremme utviklingen av eksekutive funksjoner, eller ”egenledelses-funksjoner” som er en litt grov oversettelse til norsk. Egenledelses-funksjoner omhandler evnen til å være aktiv og selvstendig i en oppgave over tid, og er en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden vår (se faktaboks).

 

 
Egenledelse (eksekutive funksjoner):

Evnen til å være aktiv og selvstendig i en oppgave over tid, forutsetter

ferdigheter knyttet til planlegging, igangsetting, styring, overvåking og

regulering av tankemessige og følelsesmessige aktiviteter, spesielt under nye problemløsningsoppgaver

 

  • Selv-monitorering (”selvovervåking”)
  • Arbeidsminne
  • Kognitiv fleksibilitet
  • Impulskontroll
  • Planlegging/problemløsning  

 

Utvikling av egenledelses-funksjoner skjer gradvis og i et gjensidig samspill med andre mennesker. Det sentrale er at dette er funksjoner som lar seg forme, på samme måte som for eksempel motoriske eller språklige ferdigheter. For å si det enkelt; ”ferdighetene man gir næring til, er de ferdighetene som vokser hos barnet”. Programmet vektlegger at barn skal være aktive bidragsytere, og før rolleleken settes i gang, må barnet selv legge en plan for hva det vil leke (for eksempel skipper på en båt), hva det skal bruke av leker (her: pappeske som skip). Dette betyr at barnet må koordinere motivasjonen og interessen slik at det kan orientere seg mot det som skal skje i leken. Målet er at barnet selv må finne ut av hva det vil, og deretter planlegge dette under ledsagelse/støtte fra en voksen. Under den sosiale rolleleken lærer barn å holde seg til egne roller og til andre barns roller, noe som krever arbeidsminne, evnen til å tilpasse seg rollelekens agenda og endringer underveis (mental fleksibilitet). På denne måten blir flere av egenledelses-funksjoner brukt og trent samtidig, samtidig som at sosiale ferdigheter utvikles. I tillegg formidles og læres normer, skikk og bruk.

 

 

 

 

 

 

 Når det gjelder leker gjennomgår Bodrova hvordan voksne kan lære barna å bruke gjenstander eller ting i leken som ikke nødvendigvis har verken ”riktig” form eller funksjon. Poenget er at man tar i bruk enkle ting som for eksempel en dorull. Har du noen gang tenkt på hvor mange ting en dorull egentlig kan brukes til? (Det hadde åpenbart ikke jeg, selv om jeg er av generasjonen som vokste opp med Knutsen og Ludvigsen). Voksne kan med enkle teknikker berike leken der det er hensiktsmessig eller naturlig. Man kan også supplere leken ved å lese bøker eller se filmer som en forberedelse eller for å utvikle leken. Det er ikke gjort i en håndvending å lære seg disse teknikkene, da man bør en viss kunnskap om de ulike utviklingsnivåene hos barn og vite hvilke kommunikasjonsstrategier som er mest hensiktsmessig å bruke.

 

Å følge et Tools-program vil ifølge Bodrova gi mindre stress, og et rolig og positivt miljø for både barn og voksne. Det tilsynelatende lave stressnivået kan kanskje forklares av de gode prestasjonene hos barna, eller det kan forklares av at Tools-programmet inneholder teknikker som håndterer konflikter knyttet til tid (for eksempel overgang fra en aktivitet til en annen). En gjennomgang av en del sentrale utviklingspsykologiske forhold som internaliseringsstrategier hos barn ble gjennomgått. Dessuten understrekes betydningen av at man ikke tilskriver barn feil intensjoner når barn i realiteten jobber med å internalisere ny atferd. Måten dette ble gjennomgått på gjorde nesten hele kurset verdt å gå på. Opplæring i Tools-program gir innføring i hvordan man forhindrer at barn med ulike funksjonsvansker faller utenfor rolleleken eller på annen måte blir ekskludert. Dermed øker barns toleranse og forståelse for andre barn med vansker som AD/HD, autisme eller fysiske utviklingsforstyrrelser. Bodrova mener gode ferdigheter innen egenledelse gjør barna mer motivert og forberedt til å begynne på skolen, noe hun mener gjenspeiles i deres skoleprestasjoner. Manglende egenledelses-ferdigheter kan knyttes til akademiske problemer, antisosial atferd og frafall i skolen. Hun sier videre at det er en myte at barn vokser av seg vansker med egenledelse eller eksekutive funksjoner. Dette er noe som må læres, og barn med for eksempel AD/HD er ikke noe unntak.

 

Tools-programmet – også for foreldre

Tools-programmet henvender seg til alle som forholder seg til barn, og ikke bare til fagfolk. Bodrova mener at foreldre ofte kan bli flinkere til å inkludere barn i hverdagslige aktiviteter som for eksempel matlaging. Hun er dessuten sterkt kritisk til leker som ikke innbyr til fantasi, og spør hva skjer når barna blir oppdradd av ”hjelpemidler” som hun betegner ”snakkende” leker og ulike dataspill. Dette er leker som gjør barn passive fordi rolleleken blir fraværende.

 

Klinisk psykolog ved R-Bup, Kirsten Møller-Pedersen, mener programmet øker bevisstheten rundt lek og læring mellom barn, og mellom barn og voksne. Dette programmet vil være gunstig for barn med selvreguleringsvansker og barn med AD/HD. Hun tror den viktigste gevinsten ved programmet er at voksne får en bevisst funksjon i forhold til barna - i tillegg til å være omsorgspersoner. 

 

Mer om dette kan du lese i boken:

Moe, V., Slinning, K. Og Hansen, M.B. (red.) "Handbok i Sped- og småbarns psykiske helse." Kap. 19.Gyldendal Norsk Forlag AS 2010.

 

Samarbeidsprosjektet i Kristiansand

I Kristiansand er ”Prosjekt Egenledelse” et treårig utviklingsprosjekt rettet mot optimalisering av barns iboende ressurser og økt målretting av eksisterende kompetanse i barnehager innenfor områder knyttet til de eksekutive funksjonene. Målet for prosjektet er å bidra til at barn med ulike funksjonsnedsettelser blir mer selvstendige, robuste og mestrende. Dette er et samarbeid mellom Pedagogisk støtteenhet for barnehager Kristiansand kommune, Habiliteringsseksjonen for barn og unge (HABU), Sørlandet sykehus Kristiansand og Hellemyr barnehage. Her har ”Tools of the mind” vært en sentral inspirasjonskilde for Prosjekt Egenledelse. Kristian Sørensen og Marianne Godtfredsen hadde en presentasjon av dette prosjektet på todagers-kurset. De mener rollelek lett vil kunne brukes i barnehager og tilpasses Rammeplanen fra 2006. Kursdeltagerne fikk en grundig innføring og konkrete eksempler på hvordan rollelek kunne tilpasses Rammeplanens syv fagområder, og dermed hvordan rolleleken kan varieres etter innhold, hensikt og mål. Sørensen med kolleger kommer ut med en bok i disse dager som viser hvordan egenledelsesferdighetene kan utvikles. Den vil også beskrive hvordan tiltak for hvert enkelt barn kan utvikles og gjennomføres.

 Lesetips: Sørensen, K., Modahl, M. Godtfredsen, M. Og Lerdal, B. (2011):Egenledelse i lek og læring. Høyskoleforlaget

Kunnskapsmangler om barnehagens kvalitet

Barnehagesektoren ble overført fra Barne- og familiedepartementet til Kunnskapsdepartementet i 2006, og det har skjedd en harmonisering mellom barnehage og skoleverk. Den nye rammeplanen fra samme år understreker alle barns rett til å medvirke på utformingen av barnehagens innhold. Den fokuserer i større grad på barnehagen som arena for læring og fundament for skolen. Intensjonen er å styrke sammenhengen mellom barnehage og skole, og hvor læring er blitt et mer sentralt begrep enn lek.

Man har ikke god nok kunnskap om hvilke muligheter for samspill man har i dagens barnehager, men det ønskelig at dette kan undersøkes nærmere slik at man kanskje kan få et bedre bilde av barnehagens kvalitet, også for barn med vansker som AD/HD og andre vansker.