På hjemmesiden vil man nå finne linker til litteratur og forskningsartikler der 5-15 inngår eller er hovedtema. Det er også utviklet en funksjon der to ulike grafer kan legges oppå hverandre, for eksempel mors og fars besvarelse. (Trykk på ”compare” for de to aktuelle skåringene).


Videre finnes det også en lærerversjon som imidlertid må brukes med stor forsiktighet da skåringen baserer seg på foreldrenormer. Man har valgt å bruke det samme skjemaet som foreldrene besvarer. Endringene er stort sett at ”barnet” er byttet ut med ”eleven”.
Det er selvfølgelig et stort behov for normer basert på lærersvar. Det er håp om at et slikt normeringsarbeid kan komme i gang relativt snart som ledd i et mastergradarbeid. Foreløpige inntrykk fra saker der lærer og foreldre har fylt ut skjema for samme barn er at profilen av sterke og svake sider er nokså lik, men at lærernes problemskåre ligger noe høyere. Dette er dog tilbakemelding fra noen få PPT saker, og ikke nødvendigvis generelt gyldig.


Mange har reagert på at skårer på de skolerelaterte skalaene for barn under ni år kommer ut med null i problemskåre, til tross for mange 2’ere og 1’ere på spørreskjemaet. Grunnen er at det ikke finnes normer for disse skalaene før ni år. Det står nå en forklarende undertekst: ”Manglende normdata”. Håpet er at man med tiden får normer for
skoleskalaene også for åtteåringer.


På litt sikt håper vi også at det skal bli mulig å velge om man vil sammenlikne med barnets aldersgruppe uavhengig av kjønn, eller bruke kjønnsspesifikke normer. Det siste kan være en fordel på enkelte skalaer. Hvis gutter sammenliknes med gutter vil for eksempel antallet med statistisk avvikende hyperaktivitet gå litt ned, mens det motsatte
vil skje for jenter.
 

Praktisk bruk av 5-15


Det er viktig å understreke at 5-15 kun er del av en utredning. Bakgrunnshistorie/
anamnese, intervjuer, observasjoner og tester kan ikke utelates. Der ulike metoder gir like bilder er det sannsynlig at man har ”funnet noe”. Der informasjon spriker bør man søke en forklaring. Den enkeltes profil kan gi opphav til mange hypoteser:

Et barn med ”ren” dysleksi vil ofte bare ha klart avvik på lese – og skriveskalaen. Kanskje er det utslag på persepsjon i tillegg? Er dysleksien del av et større språkproblem vil man forvente utslag på skalaene for språkforståelse og/eller ekspressivt språk. Et tydelig utslag på ”sosiale ferdigheter” kan gi mistanke om forstyrrelse i autismespekteret,
men gå inn på selve spørreskjemaet og se hvilke ledd som har fått høy skåre. Kan disse like gjerne forstås som uttrykk for en ADHD problematikk?


- spesielt hvis oppmerksomhetsvansker, overaktivitet og eksekutivproblemer
er markert avvikende. Screeningsspørsmål for tics/Tourettes syndrom ligger under ”tvangspreget atferd”. Ganske mange spørsmål er viet ”emosjonelle vansker” og ”atferdsvansker”. Janols og medarbeidere fant at disse skalaene korrelerte høyt med tilsvarende skalaer på ASEBA /CBCL. (se hjemmeside www.5-15.org ).


Grafen man får ut, gir en rask og god oversikt over sterke og svake sider. Jeg anbefaler likevel at man går inn i selve spørreskjemaet og ser hvilke konkrete ledd som har bidratt til skåren. Grafen gir noen føringer med hensyn til hvilke områder som bør fokuseres når det gjelder tiltak. De konkrete spørsmålene kan gi gode ideer om hva man bør gjøre i praksis, enten det dreier seg om tilrettelegging eller trening.

 

Les mer om arbeidet bak 5-15