Loretta Giorcelli er professor med spesialpedagogikk som sitt felt. Hun bor i Australia, der hun har jobbet i mer enn 40 år med undervisningsmetoder innen spesialpedagogikk. Hun har fått en rekke priser for sitt engasjement, og holder foredrag i hele verden om temaet, samt at hun har sitt eget konsulentfirma.
Det var en fullsatt sal på Helsfyr hotell, som ble holdt i ånde av Giorcelli fra klokken ti til fem denne fredagen i april. Av de ca 80 tilhørerne var det PP-rådgivere, psykologer, pedagoger og lærere. Veienmarka ungdomsskole stilte med ti lærere og rektor, noe som imponerte både Giorcelli og hele forsamlingen. Undertegnede var på forhånd spent på hvordan det ville være å høre på en og samme foreleser i syv timer, men det tok ikke lang tid før jeg skjønte at dette ville bli en veldig spennende og innholdsrik dag. Giorcelli brukte lite tekniske hjelpemidler. Og med en så sterk formidlingsevne var det heller ikke nødvendig. Hun hadde en tilsynelatende utømmelig mengde av historier og eksempler på hvordan løse problemer i læringssituasjoner på skolen for barn som har problemer med konsentrasjon, hørsel, bevegesler, sosial interaksjon eller andre spesielle utfordringer. Temaene som ble belyst denne dagen var spesielt med tanke på konsentrasjonsvansker og sosial interaksjon. Tiltakene var både på individ- og skolenivå. Det kan jo også være læreren det er noe galt med, eller de fysiske omgivelsene. Det må ikke alltid være eleven, var et av hennes points of view.
 

Wraparound og mantra
 

Et av Giorcellis ”triks” var å gi barna små vers, eller mantraer, som skal hjelpe dem til å avstå fra uønsket adferd. Versene ble funnet på sammen med barnets lærere, foreldre, PP-tjeneste, eller andre som jobber med barnet. Dette kaller Giorcelli en ”wraparound”. En ”wraparound” er et møte der de voksne som kjenner barnet sammen søker å finne en felles vinkling på hvordan løse adferdsproblem hos barnet det gjelder. Slik vil det bli lettere å gjennomføre tiltak både i alle timene og hjemme, og gi en lik tilnærming på alle barnets arenaer. Ved å gi lik reaksjon hjemme, på skolen og kanskje i korpset barnet spiller i, blir det mer forutsigbart, og enklere å huske for barnet.
For de minste barna foreslår Girocelli enkle regler/vers, som skal gå på rim. Mantraet/reglen til ham som hadde en litt lei uvane med å ta på medelevene og bli for nærgående: ”Don’t touch the skin, or you’ll go to the bin!”
(Her hadde de spurt foreldrene hva gutten likte, og ” the bin” viser til et sted en tegneseriefigur måtte sette seg i når han hadde gjort noe galt.)
Når læreren skjønte at gutten var på vei til å klappe på en av jentene, kunne læreren minne eleven på mantraet gjennom ” hemmelige tegn” som å klappe seg selv på armen. Eleven husket verset sitt, og avsto fra å klappe på jenta.
” Get your facts straight, mate!” – mantraet/reglen til en gutt som pleide å holde knyttneven opp, og ble opplevd som truende av klassekameratene. Han ble fort provosert, og fikk en aggressiv tone. Det han skulle huske på var å putte neven i lomma, si mantraet sitt, og gå vekk fra situasjonen. Den som hadde provosert ble bedt om å sjekke fakta, for det var som regel utsagn som ikke stemte som gjorde han sint. (À la ”Mora di er stygg”.)

Does it really matter
 

Does it really matter, DIRM, er et av Giorcelli egne mantra, som hun ønsker å dele med sine kollegaer. Dersom en elev konsentrer seg bedre ved å stå, eller vippe på stolen, gjør det noe? Trenger de urolige barna mer kjeft, eller mer positiv feedback? Gjennom egenevaluering har lærere som Giorcelli jobbet med funnet at de ofte deler ut opp til ti negative bemerkninger for hver positive. Og hva gjør det med de elevene, som opplever å få nesten utelukket negativ feedback? Da kan man spørre seg noen ganger: ”Gjør det egentlig noe?”


Få foredragsholdere har en slik formidlingsevne som Giorcelli. At hun snakker engelsk var ikke noe problem, hun hadde et tydelig språk og henfalt ikke til å bruke en masse akademiske fremmedord som kan være vanskelig for oss som ikke har engelsk som førstespråk. At hun selv ikke har engelsk som morsmål kan være årsaken til hennes klare tale. ”Jeg var jo voksen da jeg flyttet til Australia, og det er italiensk som er mitt morsmål”, fortalte Giorcelli. Hun henviste også til sin hjemmeside, der det står en rekke tips for hvordan man kan gjøre skolehverdagen bedre både for voksne og barn.
 

Loretta Giorcellis hjemmeside: www.doctorg.org