Det er godt over 100 år siden AD/HD for første gang ble klinisk
beskrevet av Dr. George Still. Han beskrev en gruppe urolige barn med
dårligere evne enn normalt til å holde på oppmerksomheten og som
i tillegg hadde svekket ”viljestyrt kontroll”. Historisk sett har denne
diagnosen hatt flere andre navn, med dertil forklaringer og tilhørende
behandlingsmetoder. I dag er mange av behandlingsmetodene av
svært varierende kvalitet og de er ikke alltid like godt testet eller
utforsket. Ulike behandlingsformer er under stadig vurdering, ikke
minst gjelder dette for effekt av dietter. Professor i kjemi, Linus
Pauling, var en av de første til å se på effekten av kosthold, eller
nærmere bestemt vitaminer og mineraler, og publiserte en artikkel
om dette i tidsskriftet Science i 1968. Selv om det finnes noe støtte
for tanken om at kjemien i hjernen lar seg påvirke av kosthold, er
dette et uhyre komplisert felt, noe også Pauling hevdet. Siden den
gang er effekten av et utall av dietter og kostholdsråd blitt undersøkt
gjennom gode og mindre gode forskningsdesign eller metoder, men
funnene er langt fra konsistente. Fremdeles er vi også langt unna fra
å kunne si sikkert hva slags kosthold som kan gagne mennesker med
for eksempel diagnosen AD/HD. I år trykket tidsskriftet The Lancet
en forskningsartikkel om en bestemt restriksjonsdiett for barn med
AD/HD. Forskerne hevder her at det kan se ut til at effekten er god på
AD/HD-symptomer, men forskerne understreker at denne studien
målte kun effekter på kort sikt. Studien kan kritiseres for å bruke for
svak metodedesign.

 

Slike studier gir allikevel håp om å finne nye sammenhenger mellom
kosthold og ulike kognitive funksjoner enten man har AD/HD eller
ikke, fordi den kan generere nye studier med en strammere design
og problemstillinger. Å måle kostholdseffekter er komplisert da det
er en rekke forhold ved pasienten å ta hensyn til, også rent metodisk.
Det positive er at eventuelle sammenhenger mellom ulike dietter
og hjernens funksjon hos personer med (og uten) for eksempel
AD/HD er et relativt uutforsket område. Per i dag ser det ut til at det
må frembringes mer informasjon før man kan gi retningslinjer på
bruk av kosthold som behandling for barn med nevropsykologiske
lidelser som AD/HD. Vi håper at fremtidig forskning kan svare på
om hensiktsmessig ernæring kan bidra til mer optimal fungering av
hjernen, og på hvilken måte.
 

 

 

Husk … Som forelder skal du ikke starte diettforsøk med barna

dine på egenhånd. Snakk med din fastlege om eventuell utprøving av

dietter eller har spørsmål om mat du tror utgjør en forskjell for barnet.

 

 

Referanser
Mullins, R.J., Tang, M., og Dear, K. (2011): Restriction elimination
diet for ADHD. The Lancet, vol. 377, s.1567
Pelsser, L.M., Frankena, J. T., Savelkoul, H. F., Dubois, A.E., Haagen,
T.A., Rommelse, N., and Buitelaar, J.K. (2011): Effects of a restricted
elimination diet on the behaviour of children with attention-deficit
hyperactivity disorder (INCA study): a randomised controlled trial.
The Lancet, vol. 377, s. 494-503

Illustrasjon: Istockphoto