Ulike krav til foreldrerollen kan gi alle foreldre stress fra tid til annen.
I hvilken grad dette er alvorlig slipper kanskje de fleste foreldre
å tenke på. For de fleste er det snakk om dagligdagse irritasjoner som
for eksempel barnas rot, eller heftelser som ikke å rekke bussen når
man har levert barna i barnehagen, eller rett og slett lure på om det
egentlig er helt greit å ha pølser eller pannekaker til middag fjerde
dagen på rad. Det er først når foreldrestress vedvarer og går ut over
familielivet og/eller helsen hos en eller flere av partene, at man må
reagere. Derfor spør vi: er foreldre til barn med AD/HD oftere i faresonen
enn andre foreldre?


Det ser nemlig ut til at foreldre til barn med AD/HD opplever mer
foreldrestress sammenlignet med foreldre til andre barn. I følge en
metaanalyse av Jennifer Theule (2010) kan det i tillegg se ut til at alvorlighetsgraden
av AD/HD-symptomene sammenfaller med graden av foreldrenes opplevelse av stress knyttet til foreldrerollen. Her er det flere ting som må avklares.

Foreldrestress skyldes ikke:

1) vanskelige barn eller

2) inkompetente foreldre.


I litteraturen er det ofte vanlig å forklare at foreldrestress oppstår når
foreldre opplever at det er et misforhold mellom opplevde krav knyttet
til foreldrerollen og tilgjengelige ressurser (hos forelderen selv eller
forhold rundt) for å møte slike krav. Dette misforholdet fører over
tid til at foreldre utvikler negative følelser. Mange vil nok gjenkjenne
dette i stress-teorien utarbeidet av Lazarus og Folkman på 1980-tallet.
Richard Abidin er derimot kjent for å ha lansert teorier om foreldrestress
på 70-tallet. Hans teorier er fremdeles brukt og trekkes
frem som svært sentrale på dette feltet. Han forklarer i sin helhetlige,
økologiske teori at foreldrestress oppstår på grunn av flere forhold
som både ligger hos barnet, foreldrene samt ulike situasjonsbetingelser
–og deres gjensidige påvirkning. Hos foreldre til barn med AD/HD er ikke dette godt kartlagt, og det er derfor viktig å finne ut hvilke
faktorer, både hos foreldre og hos barna, som fører til økt grad av
foreldrestress.
 

Graziano med kolleger (2011) undersøkte i sin studie hva slags atferd
foreldre syntes var mest stressende hos barn med diagnosen AD/HD.
Er det kombinasjonen av nedsatt funksjonsevne på de atferdsmessige,
kognitive og emosjonelle områdene som oppleves mest stressende?
Eller er det alvorlighetsgraden av symptomene? Hva med aggresjon,
som ofte knyttes opp til dårlig evne til å kontrollere atferdsimpulser?
Flere forskere hevder at barn med AD/HD kan ha dårligere evne til
selvregulering av emosjoner og dårligere kognitive ferdigheter (blant
annet konsentrasjon og planlegging) sammenlignet med andre barn.
Graziano ønsket i sin studie å undersøke i hvilken grad selvregulering
på alle disse områdene kunne forklare forholdet (assosiasjonen) mellom
alvorlighetsgraden av AD/HD-symptomene og forelderstress.
 

Hos 62 gutter og 18 jenter i alderen 4 til 18 år fant man at alvorlighetsgraden
av hyperaktivitet/impulsivitet var assosiert med foreldrestress.
I tillegg fant man at assosiasjonen mellom hyperaktivitets-/
impulsivitets-symptomer og foreldrestress kunne forklares av barnas
selvreguleringsvansker på alle områdene, atferd (aggressive symptomer),
emosjoner (ustabilt humør) og kognisjoner (eksekutive funksjonsproblemer).
Uoppmerksomhet ved AD/HD så ikke ut til å bidra
i særlig grad til foreldrestress.
 

Tverrsnittsundersøkelser av denne typen har en del begrensninger,
siden slike studier kun representerer et slags ”snap-shot” – en måling
av foreldrenes opplevelse der og da. Derfor bør man være forsiktig
med å trekke for raske konklusjoner herfra. Det interessante ville
være å finne ut hvordan individuelle og sosiale forhold hos foreldrene
kan påvirke stress, og hvordan dette arter seg mellom ulike foreldre.
I Graziano´s studie var det en kjønnsmessig skjevfordeling hvor gutter
var overrepresentert. En doktorgrad av Theule (2010) bidrar muligens
med flere svar, hvor blant annet kjønnsforskjeller ble undersøkt.
Det var ingen forskjeller mellom mødre og fedre når det gjaldt foreldrestress.
Derimot så det ut til at barnets kjønn hadde noe å si, slik at
foreldre til gutter med AD/HD lot til å oppleve mindre grad av stress.
Likevel kan det se ut til at det er atferdsproblemer hos barnet som er
en av de mest sentrale faktorene. Av faktorer hos foreldre kan depresjonssymptomer
bidra til stress. Theule spekulerer på om dette kan
henge sammen med en felles underliggende disposisjon for depresjon
og AD/HD hos foreldrene. Forfatteren diskuterer også om depresjon
i seg selv kan bidra til foreldrestress. Det hun ikke vurderer er om
depresjon hos foreldre likså godt kan være en reaksjon på langvarige
stressende belastinger, noe som er ikke ukjent innen stressforskningen.
Uansett årsakene til foreldrestress er det viktig å forsøke å redusere
stressende opplevelser for foreldre til barn med AD/HD. Det neste
logiske skrittet vil være å undersøke nærmere hvilke sammenhenger
det er mellom AD/HD, depresjon og stress hos disse foreldrene.
Når det gjelder metode, er måleinstrumentene ofte en utfordring i
slike studier. Målene på foreldrestress og depresjonssymptomer kan
være overlappende og dermed gi tall som overvurderer virkningen av
depresjon og stress.
 

Det er spesielt viktig å ta høyde for dette i forskningssammenheng,
og det vil være interessant å undersøke hvorvidt
dette forandrer seg i studier som for eksempel går over tid, og med
sensitive og gode mål for blant annet foreldrestress og depresjon.

 

Konsekvenser
Som kjent blir ”mange bekker små til en stor å”, og studier av foreldrestress
reiser en del spørsmål om hvilken betydning individuelle
faktorer hos foreldrene og miljøfaktorer i og utenfor familien kan ha
for foreldrestress. Dermed kan man kanskje redusere foreldrestress
og bidra til å bedre livskvaliteten hos både foreldre og barn. Kontroll
over faktorer som bidrar til foreldrestress, gjør at foreldre kan bli bedre
i stand til å sette i gang og gjennomføre gode tiltak for barna sine.
 

LESETIPSET!
Theules doktorgrad kan lastes ned fra internett. Les om teorier om
foreldrestress, ulike årsaker, resultater og konsekvenser. Rosemary
Tannock, som er kjent for de fleste fagfolk og forskere innen
AD/HD, har vært veileder for doktoranden.
 

NK noterer:
Det er behov for å finne mer ut om familiers opplevelse av stress
og belastninger hos barn og ungdommer med nevropsykiatriske
forstyrrelser, slik som AD/HD, men også Tourettes syndrom.
 

Les også

 

Referanser
Graziano, P.A. et al. (2011): Severity of Children`s ADHD Symptoms
and Parenting Stress: A multiple Mediation Model of Self-Regulation.
Journal of Abnormal Child Psychology, June, Epub ahead of print.
Theule, J. (2010): Predicting parenting stress in families of children
with ADHD. Doktoravhandling ved Department of human Development
and Applied Psychology, Ontario Institute for Studies in Education,
Univeristy of Toronto.
Nettsted: https://tspace.library.utoronto.
ca/bitstream/1807/24894/3/Theule_Jennifer_A_201006_PhD_thesis.pdf