I den senere tid er det publisert en rekke studier som antyder at det
kan være en sammenheng mellom AD/HD og overvekt. For å undersøke
dette nærmere, gjennomgikk forfatterne i alt 62 relevante
artikler etter søk i de medisinske databasene PubMed, PsychInfo og
ISI Web of Science fra januar 1980 til juni 2010. Studier uten formell
AD/HD-diagnostikk ble utelatt. De hadde tre målsettinger: 1) foreta
en kritisk gjennomgang av all litteratur som hevdet at det var en sammenheng
mellom AD/HD og overvekt, 2) undersøke adferdsmessige
og patofysiologiske mekanismer som kunne tenkes å ligge til
grunn for den mulige komorbiditeten (samsykeligheten) mellom de
to tilstandene og 3) diskutere betydningen av samtidig forekomst av
AD/HD og overvekt for den praktiske kliniske håndteringen av disse
pasientene.


AD/HD ved overvekt

Forfatterne så først på forekomsten av AD/HD hos overvektige personer.
De fant seks studier som omfattet barn, ungdom og voksne.
Konklusjonen var at forekomsten av AD/HD var høyere enn forventet
i kliniske utvalg av personer som hadde søkt behandling for sin
overvekt, men det fantes ikke data som støttet at det var en signifikant
høyere forekomst av AD/HD hos overvektige personer i den generelle
befolkningen.


Overvekt ved AD/HD
 

Deretter gjennomgikk forfatterne en rekke artikler om vektstatus
hos personer med AD/HD. Studiene av barn og unge viste at de med
AD/HD hadde høyere gjennomsnittlig standardavvik for BMI
(kroppsmasseindeksen) og/eller signifikant høyere forekomst av
overvekt sammenlignet med de uten AD/HD, skjønt de fleste studiene
hadde ikke korrigert for konfunderende (tilslørende) faktorer,
som psykiatrisk eller medisinsk ledsagertilstand. Den eneste studien
av voksne2) omfattet 6735 personer fra USA i alderen 18-44 år,
der overvekt såes hyppigere hos personer med AD/HD (29 %) enn
hos dem uten slike symptomer (22 %). Da man tok i betraktning
ukontrollert overspising (”binge eating disorder”) i løpet av de siste
12 måneder, var ikke lenger sammenhengen mellom overvekt og
AD/HD statistisk signifikant. Fordi svikt i impulshemning er et viktig
symptom både ved AD/HD og ukontrollert overspising, kan det
bety at sterk grad av svikt i impulshemning kan bidra til å forklare
sammenhengen mellom AD/HD og overvekt.
 

Hva kan være årsaker til en sammenheng
mellom AD/HD og overvekt?
 

1) Det er mulig at overvekt i seg selv og/eller faktorer forbundet med
overvekt som for eksempel forstyrret pusterytme under søvn, gir seg
tilkjenne ved AD/HD-lignende symptomer. Det er kjent at en undergruppe
av pasienter med svær overvekt kan ha ukontrollert overspising.
Man har derfor spekulert på om svikt i impulshemning forbundet
med en slik unormal spiseadferd kan bidra til eller resultere i
samme type impulsivitet som den man ser ved AD/HD. Det er også
mulig at den sterke svikten i impulshemningen på sin side kan føre til
andre AD/HD-symptomer som oppmerksomhetssvikt, hyperaktivitet,
rastløshet og manglende evne til å organisere hverdagen. Dette er
imidlertid en teori det gjenstår å bekrefte.
 

2) Det kan tenkes at AD/HD og overvekt er forskjellige uttrykk for
en felles biologisk funksjonsforstyrrelse hos en undergruppe av pasienter
med begge tilstander. Her kan ”reward-deficiency-syndromet”
(reward=belønning, deficiency=mangel/underskudd) spille en viktig
rolle. Dette syndromet karakteriseres av en utilstrekkelig naturlig
belønning via hjernens dopamin-system, noe som i sin tur fører til
bruk av ”unaturlige” øyeblikkelige former for behovstilfredsstillelse,
for eksempel inntak av avhengighetsskapende stoffer, risikoadferd
eller ukontrollert matinntak. Det er visse holdepunkter for at både
personer med AD/HD og enkelte overvektige kan ha en adferd forenlig
med ”reward-deficiency-syndromet”, og man mener at dette gjenspeiler
en felles genetisk betinget endret fungering av de dopaminerge
nervebanene. Man har også spekulert på om det kan være andre felles
nevrobiologiske mekanismer som knytter AD/HD og overvekt
sammen, men dette blir for spesielt å komme inn på her.
 

3) En tredje mulighet er at AD/HD i seg selv bidrar til unormal spiseadferd
som så kan gi overvekt hos disponerte individer. Studier av
både voksne kvinner og menn har vist at AD/HD er korrelert til økt
BMI og unormal overspising. Cortese og medarbeidere (3) undersøkte
99 unge i alderen 12-17 år med alvorlig overvekt. Etter korrigering
for depressive symptomer og angstsymptomer som kunne tenkes å
påvirke funnene, fant de at graden av AD/HD-symptomer var klart
relatert til symptomer på bulimi (unormal overspising etterfulgt av
brekninger og andre former for ”rensing”). Per i dag vet man ikke
hvilke AD/HD-symptomer som spesifikt er forbundet med unormal
spiseadferd. Svikt i impulskontrollen kan bidra til dårlig planlegging
av måltider og overspising når man ikke er sulten, mens uoppmerksomhet
og sviktende eksekutivfunksjoner4) kan føre til problemer
med å holde fast ved et regelmessig spisemønster. Det er hevdet at pasienter
med AD/HD kan være relativt uoppmerksomme på signaler
fra kroppen på sult og metthet, slik at de kan glemme å spise når de
holder på med interessante aktiviteter, men ha lett for å overspise når
de skal slappe av. En annen teori er at personer med AD/HD er mer
følsomme for stress enn andre, og siden matinntak i prinsippet fører
til ro og stressreduksjon, kan dette i sin tur disponere for overspising.

 

Kliniske konsekvenser
 

Resultater av studier i de senere år tyder altså på at det kan være
en tosidig sammenheng mellom AD/HD og overvekt. For det første
bør dette føre til at legen vurderer om overvektige personer, det
være seg barn, unge eller voksne, skal utredes for AD/HD. Å overse
AD/HD kan føre til at den overvektige berøves muligheten til å forsøke
medisinering. Slik behandling kan tenkes å bidra til vektreduksjon
og bedret generell fungering. Hittil er det bare en studie5) som
har vist signifikant vektreduksjon på behandling med sentralstimulerende
legemidler ved overvekt og AD/HD, så flere studier av denne
typen hilses velkomne.
 

Det er også viktig å undersøke om overvektige personer med
AD/HD kan ha en unormal spiseadferd. Det finnes forskjellige typer
spørreskjemaer som kan egne seg for en slik kartlegging. Unormale
spisevaner kan påvirke livskvaliteten negativt, noe som kan bidra til
ytterligere overvekt. Sist, men ikke minst bør legen undersøke om
personens behandlingstilbud er godt nok, både med hensyn til eventuell
medisinering og adferdsmessige tiltak.

 

Referanser
1) Cortese S, Peñalver MC (2010): Comorbidity between ADHD and
obesity: exploring shared mechanisms and clinical implications.
Postgraduate Medicine;122(5):88-96.
2) Pagoto SL, Curtin C, Lemon SC, et al. (2009): Association
between adult attention deficit/hyperactivity disorder and obesity in
the US population. Obesity (Silver Spring); 17(3):539-544.
3) Cortese S, Isnard P, Frelut ML, et al. (2007): Association between
symptoms of attention- deficit/hyperactivity disorder and bulimic
behaviors in clinical sample of severely obese adolescents. Int J Obes
(Lond);31(2):340-346.
4) Ørbeck AL (2011): Eksekutive funksjoner. Innsikt;2:12-13.
5) Levy LD, Fleming JP, Klar D. (2009): Treatment of refractory
obesity in severely obese adults following management of newly
diagnosed attention deficit hyperactivity disorder. Int J Obes (Lond);
33(3):326-334.