Bakgrunn

Alle blir vi eldre, og det å bli eldre krever tilpasning og nyorientering. Hva som egentlig styrer aldringsprosessen, er fremdeles uavklart. Det finnes flere teoretiske modeller som har klare berøringspunkter med noen av de mest aksepterte forklaringsmodellene for AD/HD (for eksempel knyttet til vansker med planlegging, strukturering, gjennomføring og impulsitivet). AD/HD hos godt voksne og eldre personer har tidligere fått lite oppmerksomhet. Den senere tid har det dog kommet artikler fra studier som har tematisert dette emne. Eksempelvis gjennomførte Guldberg-Kjær et al. (2009) en spørreundersøkelse blant 2500 personer i alderen 65-80 år (64% svar; gjennomsnittelig alder 72.0 år). Forekomst av selvrapporterte AD/HD-symptomer i barndom undersøkt med Wender Utah Rating Scale (WURS med en cutoff på 36) var på 3.3%.

I en annen studie beskriver Manor et al (2011) 11 godt voksne personer (derav 2 kvinner) med en gjennomsnittelig alder på cirka 62 år som alle ble diagnostisert og medikamentelt behandlet for AD/HD i forbindelse med undersøkelsen. Det ble funnet en stor grad av medisinske problemer som i all hovedsak var knyttet til deres levealder. Med tanke på AD/HD fant man at kardinalsymptomene avtok i liten grad med alderen. Det ble observert en vedvarende funksjonsnedsettelse.


I Norge har man siden 2004 kunnet følge med på forskrivning av AD/HD-medisin gjennom Reseptregisterets nettsider (www.reseptregisteret.no). På landsbasis har det fra 2004 til 2010, som for yngre aldersgrupper, vært en økning av forskrivning av AD/HD-medikasjon i aldersgruppen 50-59 år (2004:164 personer og 2010: 877 personer). Sentralstimulerende legemidler kan i Norge forskrives enten som behandling mot AD/HD eller narkolepsi.

Narkolepsi er en sjelden forekommende tilstand. I en norsk studie fant Skard Heier et al. (2009) en forekomst av narkolepsi med katapleksi i aldersgruppen 20-60 år på 0.022%. Det er derfor rimelig å anta at den største delen av økning i forskrivning av sentralstimulerende legemidler i perioden 2004-2010 må kunne tilskrives at flere med AD/HD behandles for sin tilstand.

Pilotstudien

Studien som ble muliggjort gjennom midler fra ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering har vært et samarbeidsprosjekt mellom AD/HD Norge og Oslo universitetssykehus HF og Regionalt fagmiljø for autisme, AD/HD, Tourettes syndrom og narkolepsi Helse Sør-Øst. Studiens utvalg var medlemmer i ADHD Norge med diagnosen AD/HD som i 2010 var 50 år eller eldre (i alt 251 personer). Datainnsamlingen ble gjennomført som en anonymisert spørreskjemaundersøkelse hvor hele utvalget fikk tilsendt spørreskjemaet i alt 3 ganger.


Den overordnete målsettingen med pilotstudien var å kartlegge hvordan denne gruppen voksne med AD/HD har det, og om deres opplevelse og tilbakemelding skiller seg fra sammenlignbare aldersgrupper i normalbefolkningen og sammenlignbare utvalg med annen type kronisk tilstand.

Spørreskjemaet var på fire sider og hadde følgende hovedområder: demografi; AD/HD; helse, omsorg og livskvalitet.

Datainnsamlingen startet våren 2010 og ble avsluttet senhøsten samme året. Svar fra 153 personer (61.0%) kunne inkluderes i analysen.


Preliminære resultater

Demografi

Kvinnene utgjorde nærmere 60 prosent av deltakerne. Gjennomsnittsalderen for hele utvalget var på cirka 55 år. Omtrent halvparten av dem som deltok var bosatt på Østlandet. 53 prosent oppga at de var etablert i et parforhold. Mer enn en tredjedel hadde fullført en høyskole- eller universitetsutdannelse. Nesten alle hadde vært i inntektsgivende arbeid sammenhengende i minst et halvt år. Derimot hadde kun 41prosent inntektsgivende arbeid i den akutelle perioden.

AD/HD

Gjennomsnittsalderen for diagnostisering av AD/HD var på rundt 50 år. Det var cirka 30 års forskjell mellom den yngste og den eldste diagnostiserte. Nærmere 90 prosent oppga at de hadde fått medikamentell behandling mot AD/HD. Av disse brukte mer enn 70 prosent et medikament mot AD/HD på besvarelsestidspunktet. Kun 40 prosent bekreftet at de i tillegg til medikamentell behandling hadde fått tilbud om annen type oppfølging som samtale- eller støtteterapi. Mer enn halvparten hadde barn som hadde fått diagnosen AD/HD, og en fjerdedel var blitt besteforeldre til et barn med denne diagnosen.

Helse, omsorg og livskvalitet

Helse er en viktig faktor for deltakelse i arbeids- og samfunnsliv. Den kan ha stor innvirkning på den enkeltes livskvalitet. Sytti prosent oppga at de hadde fått diagnostisert andre sykdommer eller helseskader. Somatiske plager forekom oftere enn psykiske vansker. Mange bekreftet at de hadde fra moderat til sterk smerte eller ubehag. Et flertall oppga at de i noen eller stor grad var engstelig eller deprimerte.

Fra undersøkelser av barn og ungdommer med AD/HD vet vi at det å holde på venner over tid kan være en utfordring for noen. Over halvparten av deltakerne i vår pilotsstudie svarte bekreftende på at de savnet en nær venn eller venninne.

Strukturering, organisering og gjennomføring av oppgaver og planlagte aktiviteter kan være utfordrende for personer med AD/HD. Dette kan være faktorer som kan ha innvirkning på hvordan man opplever at man mestrer hverdagen. Majoriteten i vårt utvalg ga uttrykk for at de opplevde det som utfordrende å håndtere dagliglivets krav.
Mange svarte at de ikke var fornøyd med egen fritid. Derimot ga godt over halvparten uttrykk for at de var fornøyd med sin materielle levestandard.

Konklusjon

Med denne pilotstudien har vi ønsket å samle informasjon om det å bli godt voksen eller eldre med AD/HD. De som deltok hadde et høyt utdannelsesnivå. De fleste hadde vært i arbeid, men med en gjennomsnittsalder på 55 år var det mange som ikke lenger var yrkesaktive. De fleste var godt voksne da de fikk diagnosen. Et overveldende flertall av dem som deltok hadde blitt behandlet med medisiner mot AD/HD.


Studien har klare begrensninger. Den er anonymisert og beror på selvrapportering. Den har også kun et begrenset utvalg av omåder som er undersøkt. Selv om vi fikk inn mange svar var det og en forholdsvis stor gruppe som ikke deltok i undersøkelsen.
En stor takk til alle som har brukt tid og krefter på besvarelsen.

Kontaktinformasjon: miclen@ous-hf.no

Les også:

AD/HD hos voksne – hjerneforskning og behandling

Referanser

Drag LL, Bieliauskas LA. Contemporary Review 2009:
Cognitive Aging. J Geriatr Psychiatry Neurol 2010, 23(2):75-93.
Guldberg-Kjär T, et al: AD/HD symptoms: Retrospectively self-rated AD/HD symptoms in a population-based Swedish sample aged 65-80. Nord J psychiatry 2009; 63:375-382.
Manor I, Rozen S, et al: When Does It End? Attention-Deficit/Hyperactivity Disorder in the Middle Aged and Older Populations. Clin Neuropharm 2011; 34:148-154.
Heier MS et al.: Prevalence of narcolepsy with cataplexy in Norway. Acta Neurol Scand 2009: 120: 276-280.