I arbeidet med barn og unge som har utviklingsforstyrrelser og diagnoser som AD/HD, dysleksi, lærevansker, motorikkproblemer, Tourettes syndrom, Aspergers syndrom og så videre, får vi ofte vite at de også er diagnostisert med KISS-KIDD syndrom. Diagnosen finnes imidlertid ikke i de offisielle diagnosemanualene. Vi har bedt Henning Aabech informere oss om denne diagnosen.

Henning Aabech er barnelege og jobber sammen med undertegnede to dager i uka i Nevropsykiatrisk enhet i barne- og ungdomspsykiatrien i Østfold. De andre dagene er han å finne i habiliteringstjenesten for barn og unge. Han leder også fagrådet i Norsk Tourette forening. I etterkant av internundervisning om KISS-KIDD laget vi dette intervjuet.

Samlebegrepet Developmental Coordination Disorder

Henning Aabech minner oss om at motoriske vansker hos barn har hatt, og har mange betegnelser: Minimal Cerebral Dysfunction, Sensory Integrative Dysfunction, Clumsy child syndrome, utviklingsmessig apraksi/dyspraksi, «Fumle tumle barn» med mer.

Det nordiske MBD-begrepet, forløperen til AD/HD, inneholdt også motoriske symptomer, likeså det svenske DAMP-begrepet. I de offisielle diagnosemanualene (DSM-IV og ICD-10) har man siden 1994 samlet seg om begrepet Developmental Coordination Disorder (DCD) som en paraplybetegnelse for ulike motoriske koordinasjonsvansker hos barn uten mental retardasjon der det ikke finnes sikker nevrologisk patologi. Forekomsten i alderen 5-11 år er anslått til cirka fem prosent. DCD forekommer i følge Kaplan (1998) hos cirka 40 prosent av de med AD/HD-diagnose og hos over 50 prosent av de med dysleksi.

Henning Aabech forteller også at en av de mest kjente betegnelsene under DCD-paraplyen er dyspraksi. Det finnes blant annet en egen brukerorganisasjon, Norsk dyspraksiforening. Enkelt forklart er dyspraksi nedsatt funksjon, svakhet eller umodenhet i hjernens utvikling som hindrer impulser fra ulike deler av hjernen i å bli omsatt til motorisk handling. Talevansker og skriveproblemer er vanlige symptomer på dyspraksi. Sosiale problemer kan bli resultatet fordi motorikk er så sentralt i samkvemmet mellom barn. Alt dette er et viktig bakteppe før vi går nærmere inn på KISS-KIDD, forklarer Aabech.

Hva er KISS-KIDD?

Men altså, KISS-KIDD, hva er egentlig det? spør vi. Henning Aabech forklarer: KISS er forkortelse for «Kopfgelenk Induzierte Symmetrie Störung» eller på norsk øvre nakkeledd indusert symmetriforstyrrelse. Jaha, sier vi og får en utdypet forklaring: Det handler om at motorikken utvikler seg ulikt i høyre og venstre del av kroppen, og at dette angivelig skyldes en forstyrrelse eller skade i øvre nakkeledd. KISS-begrepet ble innført av dr. Heiner Biederman på begynnelsen av 90-tallet, men symptomene har alltid vært der. Lignende symptomer kan for eksempel ses ved muskulær tortikollis (ensidig forkortet halsmuskel), spebarnsskoliose (skjev rygg), medfødte anomalier i ryggsøylen eller være symptomer fra forstyrrelser i hjernen.

Henning Aabech forteller videre at KISS-symptomene vises hos helt små barn og de vil da ligge på ryggen i en C eller bananform, med hodet vridd mot den ene siden (KISS I). Det kan gi en asymmetrisk hodeform. En annen variant er betydelig overstrekking av nakken og ryggen slik at hodet bøyer seg bakover (KISS II). Alle disse spedbarna har med andre ord skjeve liggestillinger som blant annet kan føre til at håret slites bort på den ene siden av hodet, som også kan bli litt flatklemt fra siden eller i bakhodet. Aabech understreker at avvik i øvre nakkeledd kan gi slike symptomer, men at det også finnes mange andre årsaker.

Det hevdes videre at ubehandlet KISS kan føre til KIDD. KIDD syndrom er «øvre nakkeledd indusert dyspraksi og dysgnosi» (Kiss-Induced Dyspraxia and Dysgnosia). I følge teorien kan nakkeleddskaden ved KISS føre til dyspraksi og dysgnosi. Dysgonsi kan oversettes med persepsjonsforstyrrelse, eller at sanseinntrykk ikke oppfattes som de skal. Det er også mange fellestrekk mellom KIDD og betegnelsen dyspraksi som vi ser under paraplybetegnelsen DCD. Det hevdes at barn som følge av KISS senere får forsinket motorisk utvikling, blir klossete, får lese-, tegne- og skrivevansker, vansker med å sitte i ro, dårlig sosial interaksjon, motvilje mot skolearbeid og konsentrasjonsproblemer. Alt dette assosieres med KIDD til tross for at dette er symptomer i barnealderen som kan ha en lang rekke andre årsaker, og dermed vil betegnelsen KIDD kunne tildekke dette, og foreldre kan få en helt feil årsaksforklaring. Begrepet KIDD er derfor meget omstridt, og seriøs dokumentasjon er nærmest fraværende.

Behandling

Hva slags behandling er aktuell? spør vi. De som arbeider innenfor en KISS-KIDD-modell forteller at manuellterapeutisk behandling skal kunne løse opp i låsningene i øvre nakkevirvel, noe som fører til at den motoriske feilutviklingen rettes. Behandlingen beskrives som smertefri og ufarlig, men krever likevel oppfølging hos barnefysioterapeut, forteller Henning Aabech og refererer til informasjon fra hjemmesidene til noen av behandlerne. Han understreker at mange andre fagfolk er skeptiske til denne behandlingen og påpeker potensiell risiko.

Årsak og sammenheng

Denne skaden eller forstyrrelsen i øvre nakkevirvel, hvordan oppstår den? spør vi. Det antas at feilstillinger i livmoren eller komplikasjoner rundt fødsel fører til dysfunksjon i øvre nakkevirvel med et resulterende KISS syndrom. Fødsler med bruk av sugekopp eller tang, keisersnitt, tverrleie og seteleie, er trukket fram som risikofaktorer.

Våre mest kritiske spørsmål knytter seg til sammenhengen mellom KISS-KIDD på den ene siden og AD/HD, lærevansker med mer på den andre. Sammenhengen med en skjevstilling i nakken i forhold til KISS er på et vis lettere å forstå, men da må man også tenke på at de fleste korrigerer seg selv uten behandling. Henning Aabech bekrefter at det er manglende dokumentasjon for en slik årsakssammenheng. Det meste er case-historier om symptomer, også på AD/HD og lærevansker, som har forsvunnet etter behandling.
På «PubMed» som inneholder flere millioner fagartikler innen medisinske områder i vid forstand får man for eksempel cirka 20.000 treff på AD/HD, mens det er ingen på «KISS syndrome and AD/HD». Wikipedia har seriøse artikler om de fleste emner, men i den norske og engelske utgaven omtales ikke KISS eller KIDD syndrom. I den tyske utgaven beskrives syndromet, men samtidig er den kritikken som finnes i det medisinske miljøet nevnt. Kunnskapssenteret publiserte i 2009 en systematisk kunnskapsoppsummering, Diagnostikk og behandling av spedbarn med mistanke om funksjonsforstyrrelser i øvre nakkeledd. De fant ingen kontrollerte effektstudier om manuellterapeutiske eller kiropraktiske tiltak for spedbarn med mistanke om øvre nakkeleddsinduserte symmetriforstyrrelser. Det var heller ikke noen studier tilgjengelige med tanke på diagnostikk. Rapporten omfattet ikke KIDD.

Henning Aabech forteller at KISS-KIDD er forholdsvis lite kjent blant helsepersonell, men det er bred faglig enighet om at barn med nakke- eller kroppsskjevhet de første levemånedene skal følges opp, og eventuelt behandles av fysioterapeut eller manuellterapeut, helt uavhengig av om man eventuelt kan påvise en nakkeleddslåsning eller ikke.

Vi sitter igjen med mange spørsmål, for eksempel:

Hvor vanlig er KISS-syndromet hos nyfødte, og ser man det oftere hos de som senere får AD/HD, lærevansker, DCD eller andre utviklingsforstyrrelser? Er det dokumentert at den manuellterapeutiske behandlingen fører til bedret motorikk? Gir behandlingen også nedgang i AD/HD-symptomer og reduserte lærevansker når man kontrollerer for faktorer som forventninger, terapeutisk kontakt, tid som går og så videre?

Og ikke minst: Vi vet en del om genetikk, skader og dysfunksjon i ulike områder av hjernen som har sammenheng med de utviklingsforstyrrelsene vi møter i det daglige. Hvor passer egentlig KISS-KIDD inn i dette bildet? Er dette en oversett årsak til DCD, AD/HD og lærevansker? Er det en alternativ forklaring? Finnes det mer evidens enn det vi har greid å finne?

Skepsis til diagnosen

Henning Aabech oppsummerer med at det foreløpig er grunn til å stille seg kritisk til betegnelsen KISS inntil bedre dokumentasjon foreligger. Ubehandlet KISS som årsak til senere utvikling av KIDD, hvor det hevdes at en lang rekke uspesifikke symptomer som vi ser i barne- og ungdomsalderen er en følge av dette, virker meget svakt dokumentert, og på mange områder spekulativt.

Geir Øbrin og Henning Aabech
Geir Øgrim og Henning Aabech samtaler om diagnosen KISS-KIDD.
Foto: Elisabeth Røinås

 

Les også
Atferdsprogrammer for barn med AD/HD: Hva virker på hva?

Umodenhet hos yngre barn kan feiltolkes som AD/HD

Tilbake til Innsikt-forsiden


 

REFERANSER:
Brurberg KG. Et al: (2009): Diagnostikk og behandling av spedbarn med mistanke om funksjonsforstyrrelser i øvre nakkeledd. Rapport fra Kunnskapssenteret. nr. 17.
http://www.kunnskapssenteret.no/Publikasjoner/6646.cms (05.10.11)
Sinding-Larsen C. et al. (2011): KISS - forklaringen på mange plager hos barn? Tidsskr Nor Legeforen. 131: 338-9.
Slettedal IÖ (2011): Barnepsykiatriske tilstander og «KISS-KIDD». Tidsskr Nor Legeforen. 131: 1743.
Sacher R, Imhof U.(2011) Nakkeskjevhet hos barn bør utredes! Tidsskr Nor Legeforen. 131: 1413.