I løpet av de senere år har det imidlertid kommet enkeltrapporter fra bl.a. Canada og USA om alvorlige bivirkninger fra hjerte/karsystemet hos pasienter som brukte AD/HD-medisiner. Selv om slike rapporter kan være en viktig kilde for informasjon om potensielt alvorlige bivirkninger ved bruk av et medikament, sier de ikke noe om hvor stor risikoen for slike bivirkninger er.

Cooper og medarbeidere1) har nylig gjennomført en stor retrospektiv studie, for å kartlegge risikoen for hjerte/karsykdom ved bruk av AD/HD-medisiner hos barn og unge. Studien er publisert i det velrenommerte tidsskriftet The New England Journal of Medicine. Data ble samlet inn fra i alt 1 200 438 barn og unge voksne i alderen 2-24 år (gjennomsnittsalder 11.1 år) fra fire store helseforsikringsregistre i USA. Data fra pasienter med AD/HD ble gjennomgått ett år før de startet med medisinering mot AD/HD - sentralstimulerende legemidler, atomoksetin og pemolin (pemolin brukes ikke i Norge). Pasienter med potensielt livstruende sykdommer ble utelukket fra studien, mens de med medfødt hjertesykdom ble inkludert. Hvert barn som fikk medisiner mot AD/HD, ble matchet mot to barn som ikke fikk  AD/HD-medisiner, og som ikke hadde noen alvorlig sykdom. Barna ble fulgt opp i gjennomsnitt 2.1 år hvilket ga i alt 2 579 104 person-år, og av disse utgjorde de som fortløpende brukte AD/HD-medisiner, 373 667 person-år. I hele materialet var det i alt 3,1 tilfeller av alvorlige hjerte/karhendelser (plutselig hjertedød, hjerteinfarkt og hjerneslag) per 100 000 person-år. Ved nærmere statistisk analyse viste det seg at risikofaktorer for alvorlige hjerte/kar-hendelser var følgende: eldre alder hos barnet, alvorlig hjerte/karsykdom eller annen kronisk sykdom, alvorlig psykiatrisk sykdom eller det å være under behandling med antipsykotiske medikamenter.

Resultater:

Blant dem som fortløpende brukte AD/HD-medisiner var det 7 tilfeller av alvorlige hjerte/kar-hendelser mot 25 tilfeller hos dem som tidligere hadde brukt slike medisiner,
og 49 tilfeller blant dem som aldri hadde fått slik behandling. Statistiske analyser viste at risikoen for alvorlige hjerte/kar-hendelser hos dem som fortløpende brukte ADHD-medisiner ikke var større enn risikoen for de to gruppene tidligere behandlede og ikke-behandlede. Det var heller ingen økt risiko for hjerte/kar-hendelser hos dem som var under behandling med metylfenidat, som var det vanligst brukte medikamentet ved AD/HD.

Funnene i Cooper`s studie er i overensstemmelse med hva en annen forskergruppe, Olfson og medarbeidere2), helt nylig har vist. De undersøkte data fra private helseforsikringsregistre i USA som omfattet hele 171 126 barn og unge med AD/HD i alderen 6 til 21 år for å se om det var noen sammenheng mellom behandling med sentralstimulerende legemidler og alvorlige hjerte/kar-hendelser. Studien er unik ut fra det store antall deltagere, fokusering på barn og unge, og viktigst at ingen personer med kjente risikofaktorer for hjerte/karsykdom ble inkludert. Risikoberegning ved odds ratio viste at det ikke var noen signifikant forskjell i risiko for alvorlige hjerte/kar-hendelser i gruppen som var under behandling med sentralstimulerende legemidler sammenlignet med dem som hadde fått slike medikamenter tidligere. Det var heller ingen signifikant forskjell i risiko for hjerte/kar-hendelser for dem som brukte metylfenidat sammenlignet med dem som fikk et amfetaminpreparat (en blanding av amfetaminsalter).
Olfson og medarbeidere fant en forekomst på 0,3 tilfeller av en enkeltstående alvorlig hjerte/kar-hendelse per 100 000 person-år i sitt materiale, et tall som ligger nært opp til forekomsten på 0,5 per 100 000 hos unge som ikke bruker sentralstimulerende legemidler3).

Konklusjon:

Resultatene av de refererte studiene viser at risikoen for alvorlige hjerte/kar-hendelser ikke er større for barn og unge som får AD/HD-medisiner, enn for dem som er umedisinert. Dataene støtter at slike medisiner er sikre å bruke i langtidsbehandling, og plutselig hjertedød er ekstremt sjelden blant barn som behandles med sentralstimulerende legemidler. Likevel må legen fortsatt være nøye med å vurdere om det enkelte barn med nydiagnostisert AD/HD kan ha en hjertesykdom ved å spørre om forekomst av hjertesykdom
i familien, undersøke barnet og ikke minst følge opp barnet etter at eventuell medikamentell behandling er igangsatt. I de nye amerikanske pediatriske retningslinjene for 2011 for behandling av barn med AD/HD4) anbefales det at EKG og EKKO-kardiografi før behandlingsstart kun skal tas dersom det er mistanke om hypertrofisk kardiomyopati eller hjerterytmeforstyrrelse (Wolf-Parkinson-White syndrom og langt QT-syndrom). Dette er en linje også norske helsemyndigheter vil legge seg på når Helsedirektoratets reviderte Veileder for diagnostikk og behandling av AD/HD skal utgis i løpet av 2012.

 

Les mer om AD/HD fra Innsikt:

 

 

REFERANSER:
1) Cooper WO et al. (2011): ADHD drugs and serious cardiovascular events in children and young adults. The New England Journal of Medicine; 365:1896-1904.
2) Olfson M et al. (2012): Stimulants and cardiovascular events in youth with attention-deficit/hyperactivity disorder. Journal of the American Academy of Child and Adolescent Psychiatry; 51(2):147-156.
3) Schelleman H et al. (2011): Cardiovascular events and death in children exposed and unexposed to ADHD agents. Pediatrics;127:1102-1110.
4) American Academy of Pediatrics, Subcommittee on Attention-Deficit/Hyperactivity Disorder, Steering Committee on Quality Improvement and Management. (2011): ADHD: clinical practice guideline for the diagnosis, evaluation and treatment of attention-deficit/hyperactivity disorder in children and adolescents. Pediatrics; 128:2011-2654.