Lysbehandlingen gis etter oppvåkning. Ved for tidlig søvnfasesyndrom er det imidlertid motsatt. Da skal behandlingen med lys gjøres før leggetid om kvelden. Det gjelder å ha grundig kunnskap om søvnvansker og tunga rett i munnen for den som gir behandlingen.
Professorene Bjørn Bjorvatn og Ståle Pallesen ved SOVNO i Bergen har de siste årene arrangert søvnkurs for psykologer. De viktigste søvnsykdommene og behandling av disse blir berørt, og narkolepsi blir også godt dekket. Undertegnede deltok på fjorårets kurs, og fikk god påfyll med bred søvnkunnskap. Her vil jeg ta for meg behandlingen av forsinket søvnfasesyndrom, som kan være et tilleggsproblem for mange pasienter med AD/HD og Tourettes syndrom. Når skal pasienter utsettes for lyseksponering? Her må man holde tunga rett i munnen. Lysbehandling benyttes i behandling søvnfaseforskyvninger både av for tidlig søvnfasesyndrom og forsinket søvnfasesyndrom. Er det før eller etter nadir? Men hva er nadir? Nadir er bunnpunktet av aktiveringskurven under søvn. Med andre ord det tidspunktet på døgnet når det er minst aktivitet i kroppen og kroppstemperaturen er på det laveste. Nadir ligger cirka en til to timer før oppvåkning, for de fleste rundt 05.00 om morgenen. Søvnen er plassert seks timer før og varer et par timer etter nadir. For pasienter med forsinket søvnfasesyndrom skal lysbehandlingen gis ved oppvåkning, altså etter nadir.


For tidlig søvnfasesyndrom er mer sjeldent enn forsinket søvnfasesyndrom og rammer oftest eldre mennesker. Søvnen er forskjøvet mot klokken og innebærer at man blir trøtt tidlig på kvelden og våkner tidlig om morgenen. Her skal lysbehandlingen gis før sengetid og dermed i god tid før nadir. Dette bidrar til å forsinke innsovningen og dermed også søvnfasen. For de unge, som oftest lider av forsinket søvnfasesyndrom, går det i motsatt retning. Dette kan forstås som at den biologiske klokken går saktere, og at den ikke blir korrigert i henhold til 24-timers syklusen ved normal dagslyseksponering som er det vanlige for de aller fleste individer. Typisk eksempel er en ungdom på 16 år som ikke sovner før langt over midnatt og sover til midt på dagen. Om han da ikke vekkes, noe som er forbundet med store vansker. Det blir tungt å stå opp om morgenen og det fører til mye fravær på skolen. Her er det behov for behandling dersom det skal være håp om å henge med. Forsinket søvnfasesyndrom er en søvnforstyrrelse som forekommer hos mellom 0.17 til 5 prosent i befolkningen, men er mye oftere et problem hos unge. Fagmiljøet ved SOVNO anslår forekomsten til 8,4 prosent i en fersk studie av søvn hos elever på videregående skole (Saxvig et. al. 2011). Hos pasienter med AD/HD er forekomsten enda høyere. En nederlandsk studie som nylig ble publisert konkluderer med at så mange som 26 prosent av pasienter med AD/HD har dette problemet (Bijlenga et al. 2011).
Bjorvatn lister opp tre typer behandlinger som kan anvendes ved forsinket søvnfasesyndrom. Den ene behandlingen, såkalt kronoterapi, innebærer å flytte leggetiden tre timer frem hver dag, altså med klokken, inntil den «normale» søvnfasen er nådd. Dette er komplisert og tar minimum én uke. Den andre behandlingen er lysbehandling. Nadir hos disse pasientene ved oppstart av behandlingen er en til to timer før normal oppvåkning. Lys gis etter oppvåkning første dag. Det anbefales å anvende lamper med kraftig nok lys, rundt 10 000 lux. Tidspunktet for lysbehandlingen flyttes så gradvis en til to timer tidligere fra dag til dag inntil pasienten er i normal rytme. I tillegg anbefales det at pasientene følger faste søvnhygienerutiner etter behandlingen, og det kan være behov for at behandlingen gjentas med jevne mellomrom. Den tredje formen for behandling er melatonin (3 til 5 mg) som gis om kvelden. Dersom lysbehandlingen ikke har tilstrekkelig effekt alene, kan den kombineres med melatonin, som gis cirka 12 timer før lysbehandlingen. Her blir det understreket at Circadin ikke skal benyttes fordi dette er et medikament som har en depotformulering slik at virkestoffet melatonin frigis hele natten. Circadin passer best til eldre med mye oppvåkning og dårlig søvn.
Bjorvatn påpeker at lysbehandlingen som anvendes ved forsinket søvnfasesyndrom, hvor målet er å våkne tidligere, er «motsatt» av det som benyttes ved for tidlig søvnfasesyndrom. For å få pasienten til å sove lengre om morgenen skal lysbehandlingen gis før pasienten legger seg om kvelden for å forsinke søvnsyklusen. Å gi lys etter oppvåkning for disse pasientene vil være helt galt og bidrar bare til enda tidligere oppvåkning.


Se andre artikler om søvn på Innsikt.org:
Innsikts omtale av Bjørn Bjorvatns bok om søvnsykdommer.

Elektronikk på soverommet skaper søvnvansker

Med søvnen ute av kontroll

Nye søvnkurs
Bjørn Bjorvatn og Ståle Pallesen vil holde nytt kurs i 2012.
Bjørn Bjorvatn og Fred Holsten holder kurs for leger
22. og 23. november 2012.
Informasjon om kursene ligger på www.sovno.no.

 

REFERANSER
Saxvig, IWet al. (2011) Prevalence and correlates of delayed sleep phase in high school students. Sleep Medicine
Bijlenga D, et al. (2011) Associations between sleep characteristics, seasonal depressive symptoms, lifestyle and ADHD symptoms in adults. Journal of Attentional Disorders