Det kan være vanskelig å skille AD/HD og BD på grunn av overlappende symptomer mellom AD/HD og mani (impulsivitet, distraherbarhet, hyperaktivitet), men samtidig viktig fordi manglende behandling av disse lidelsene kan føre til alvorlige funksjonsproblemer i viktige barne- og ungdomsår.


I perioden 2005 - 2009 ble 68 pasienter ved ABUP Sørlandet sykehus som fylte diagnosekriteriene for AD/HD, BD eller begge inkludert i studien. Vi fikk også henvist pasienter med BD fra barnepsykiatriske enheter ellers i landet. Diagnosene bygget på et omfattende semistrukturert anamnese- og symptomintervju hvor foreldre og barn ble intervjuet hver for seg (KSADS-PL), supplert med all annen tilgjengelig informasjon.
Kontrollgruppen var felles med Jens Egeland’s AD/HD- studie i Vestfold og besto av 69 antatt friske barn.

Funn:

Ved symptomsjekklister utfylt av foreldre og lærere (AD/HD rating scale-IV, CBCL, TRF), hadde begge gruppene mye AD/HD-symptomer ved AD/HD og BD. AD/HD-symptom-sjekklister kan altså ikke brukes til å skille AD/HD fra BD, sannsynligvis fordi de ikke spør om periodisitet av symptomene.

Ved nevromotorisk undersøkelse (NUBU) fant vi myke nevrologiske tegn og dårlig balanse hos ca 85 prosent i AD/HD gruppen og AD/HD+BD-gruppen, mens BD-gruppen ikke hadde mer avvik enn normalbefolkningen. En nevromotorisk undersøkelse kan derfor bidra til å skille AD/HD fra BD, og bidra til å vurdere om AD/HD-symptomer ved BD er utrykk for symptomoverlapp eller reell komorbiditet.

Nevropsykologiske undersøkelser: Selv om diagnosegruppene hadde forskjellige nevropsykologiske profiler, kan slike tester ikke brukes diagnostisk fordi bare cirka halvparten innen de respektive gruppene hadde typiske profiler.

- Nedsatt fokusert oppmerksomhet (variabel reaksjonstid på Conner’s CPT) var spesifikt for AD/HD-gruppen, men forekom bare hos cirka halvparten av disse.
- I BD-gruppen var det de som hadde hatt psykotiske episoder som hadde mest nevropsykologiske avvik. Typisk for disse var manglende semantisk organisering og nedsatt langtidshukommelse (gjenkjennig) på ordliste-læring, mens AD/HD-gruppen hadde problemer med fri gjenkalling av det de viste seg å huske ved gjenkjenning.
- Både BD-psykosegruppen og AD/HD-gruppen hadde noe problemer med kognitiv kontroll i form av arbeidshukommelse og kognitiv fleksibilitet. Redusert selektiv oppmerksomhet var relatert til kognitivt tempo, som var nedsatt i alle kliniske grupper. Den gruppen som fylte diagnosekriteriene for både AD/HD og BD hadde både nevromotoriske og nevropsykologiske avvik som ved AD/HD, og hukommelsesavvik som BD-psykosegruppen. Det taler imot «falsk» komorbiditet på grunn av symptomoverlapp. Denne gruppen har sannsynligvis reell komorbiditet eller den representerer en egen nevronal utviklingsforstyrrelse.

I BD-gruppen rapporterte de fleste subjektive oppmerksomhetsplager både ved diagnoseintervju og ved symptomsjekklister utfylt av foreldre og lærere (AD/HD rating scale-IV og CBCL/TRF). Nesten halvparten hadde betydelige oppmerksomhetsplager (ADD). Disse hadde verken nevromotoriske avvik eller variabel reaksjonstid, tvert imot skåret de bedre enn kontrollgruppen på en av oppmerksomhetstestene. Symptomer på oppmerksomhetssvikt ved BD er altså neppe utrykk for samtidig AD/HD.
Disse funnene kan ha implikasjoner for diagnostisk arbeid, gi innsikt i underliggende nevrobiologiske forstyrrelser og gi grunnlag for forståelse og tilrettelegging slik at barn slipper negativ feedback og utvikling av dårlig selvfølelse fordi deres nevrologiske problemer misforstås som atferdsproblem.

 

 

Anne Beate Helset Udal
Udal konkluderer med at en nevromotorisk undersøkelse kan bidra til å skille AD/HD fra BD, og bidra til å vurdere om AD/HD-symptomer ved BD er utrykk for symptomoverlapp eller reell komorbiditet. Foto: Privat

 

 

REFERANSE:

Anne Beate Helseth Udal: «Beyond diagnoses; attention deficit hyperactivity disorder vs. early onset bipolar disorder – A study of neurological diversity behind symptoms». Avhandlingen kan bestilles gjennom UiO (unipub).