For å kartlegge om AD/HD-medisiner kan gi økt risiko for plutselig hjertedød, hjerteinfarkt eller hjerneslag, samlet Habel og medarbeidere1) inn data fra fire store helse-registre i USA med forskjellig geografisk beliggenhet. Studien omfattet 443 198 voksne i alderen 24–64 år, hvorav 150 359 brukte AD/HD-medisiner ved studiens start. Av disse fikk 45 % metylfenidat (Ritalin), 44 % amfetaminpreparater, 8 % atomoksetin (Strattera) og 3 % pemolin (brukes ikke i Norge). Brukerne av AD/HD-medisiner ble deretter sammenlignet med 292 839 ikke-brukere. Som forventet forekom AD/HD-diagnosen oftere (30,3 %) blant dem som brukte AD/HD-medisiner enn hos ikke-brukere (0,2 %). Andre psykiatriske tilstander som depresjon, angst og bipolar lidelse, opptrådte dessuten hyppigere blant brukerne av AD/HD-medisiner.


Resultater: Det ble gjort oppfølging gjennom 806 182 personår, der gjennomsnittlig (median) tid per person var 1,3 år, og i denne gruppen ble det registrert i alt 1357 tilfeller av hjerteinfarkt, 296 plutselige hjertedødsfall og 575 tilfeller av hjerneslag. Statistiske analyser med beregning av RR (risk ratio) viste at hjerte/karsykdom i alminnelighet forekom sjelden, men ikke oftere hos brukere av AD/HD-medisiner enn hos dem som ikke brukte slike medisiner. For å eliminerere mulige konfunderende faktorer (faktorer som tilslører en reell årsakssammenheng), ble personer som brukte AD/HD-medisiner etter inklusjon i studien, sammenlignet med dem som hadde brukt slike medisiner tidligere, men ikke i løpet av det siste året. Man antok at disse to gruppene var nokså like med hensyn til sosioøkonomisk status og risiko for hjerte/kar-sykdom. Det er viktig å merke seg at det ikke ble funnet noen forskjeller i forekomsten av alvorlige hjerte/kar-hendelser mellom de to gruppene.

En begrensning ved studien er at det bare er fokusert på de mest alvorlige hjerte/kar-hendelser som hjerteinfarkt, plutselig hjertedødsfall og hjerneslag, mens andre mulige bivirkninger som åndenød og hjerterytmeforstyrrelser i form av hjertebank, ikke ble undersøkt. Betydningen av medikamentdosens størrelse ble ikke undersøkt, for eksempel om det var økt risiko for hjerte/kar-hendelser med økende dose av AD/HD-medisiner. Og endelig ble ikke risikoen undersøkt hos personer eldre enn 65 år.

Konklusjon: Dette er den største og mest omfattende studien som hittil er foretatt for å beregne risikoen for hjerte/kar-sykdom ved bruk av AD/HD-medisiner hos voksne. Man fant altså at risikoen for alvorlige hjerte/kar-hendelser i aldersgruppen 24–65 år ikke er større hos de medisinerte enn hos de umedisinerte. Dette sammenfaller i store trekk med resultatene av en tilsvarende studie av Cooper og medarbeidere2) av barn og unge voksne i alderen 2–24 år, referert i INNSIKT nr 1, 2012. I en redaksjonell kommentar i JAMA3) skriver Philip Shaw at Habels studie ikke gir støtte for at det bør tas rutinemessig EKG før behandlingsstart med AD/HD-medisiner, men ikke desto mindre er det fortsatt påkrevet med en nøyaktig sykehistorie og klinisk undersøkelse av disse pasientene. I tillegg er det viktig med kontroller etter innsatt behandling for å fange opp andre vanlige bivirkninger som vekttap, appetittmangel og søvnløshet.

REFERANSER
1) Habel LA et al. (2011): ADHD medications and risk of serious cardiovascular events in young and middle-aged adults. JAMA;306(24):2673-2683.
2) Cooper WO et al.(2011): ADHD drugs and serious cardiovascular events in children and young adults. The New England Journal of Medicine;365:1896-1904.
3) Shaw P. (2011): ADHD medications and cardiovascular risk – some heartening news. JAMA;306(24):2723-2724.