Upassende sosial atferd er dårlig forstått ved TS
Studiens målsetning var å finne ut om personer med TS gjorde presise vurderinger av egen og andres upassende atferd. På bakgrunn av dette antok man at personer med «ren» TS ville ha mild grad av nedsatt evne til å gjøre presise sosiale fortolkninger sammenlignet med personer uten TS (kontrollgruppe). Bakgrunnen for studien var at sosialt upassende atferd ofte blir assosiert med TS, men man vet lite om hvordan slike fortolkninger gjøres av personer med TS. Dette bildet ser ut til å bli ytterligere komplisert av andre faktorer som tilleggsvansker, slik som for eksempel AD/HD.

Upassende sosial atferd omfatter ikke koprolali (tics som går på banning og obskøne utsagn), men kan være sårende kommentarer om andre mennesker. Dette kan for eksempel være utseende, vekt, kroppslukt eller anatomiske forhold. Dette resulterer naturlig nok i dårlige relasjoner til andre.

Det finnes flere teorier på hvorfor man finner upassende sosial atferd sammen med TS og hva dette egentlig skyldes. Årsaken kan være sammensatt og blant annet ligge i fortolkingen av sosialt samspill og sosiale koder, problemer med impulskontroll, eller at dette kan være en form for tics. Man antar at det er flere områder av hjernen som er involvert.

Metode: eksperiment
Studien ble gjennomført som et eksperiment hvor Channon og kolleger undersøkte deltagernes evne til mentalisering (grovt sagt, evne til å fortolke seg selv og andre) og regulering av egen atferd i sosiale sammenhenger. Måleinstrumentene som ble brukt hadde til hensikt å undersøke deltagernes sosiale fortolkninger og hvordan de formidlet selvopplevde historier og eventuelle «pinlige» detaljer. En av testene hadde til hensikt å blottstille egne opplevelser der de skulle fortelle selvopplevde historier der de hadde følt lykke, tristhet, anger, frykt, skyldfølelse, skam, skuffelse og stolthet. Her skulle deltagerne fortelle en historie om en gang de hadde opplevd slike følelser selv. Forskerne rangerte disse fortellingene på en skala fra 1-3 ut fra hvor «selvavslørende» de var, og gjennomsnittsskårene ble sammenlignet med deltagernes egne vurderinger. Deltagerne ble så bedt om å svare på spørsmål om hvordan de selv vurderte og graderte sin samlede vurdering av egen upassende atferd på en skala fra 1-4.

En annen test, «faux pas task» (faux pas = tabbe, flause), er utformet for å undersøke evnen til å forstå og tolke sosiale flauser hos andre og seg selv. Her ble 10 historier lest opp om andres sosiale flauser sammen med 10 kontrollhistorier som ikke inneholdt flauser, men små konflikter. Deltagerne ble deretter spurt hvorvidt historiene inneholdt flauser, hva som var flausene og i hvilke historier dette fantes.

I studien deltok 20 pasienter med «ren» TS, 15 menn og 5 kvinner, og 20 personer uten TS (kontrollgruppe) bestående av 14 menn og 6 kvinner. Av de 20 med TS brukte 18 personer medisiner. Ni av disse spesielt mot tics, og de resterende brukte i tillegg medisiner mot angst, depresjon eller tvang.

Ikke signifikante funn om upassende sosial atferd ved TS
Forskerne fant ingen signifikante funn som kunne tilsi at deltagerne med TS i denne studien hadde mer sosial upassende atferd sammenlignet med kontrollgruppen når det gjaldt «pinlige selv-avsløringer». På «flause-testen» kunne det se ut til at deltagerne med TS hadde noe mindre treffende beskrivelser av andres sosiale blundere ut fra eksisterende sosiale normer. Men de var derimot i stand til å forklare like nøyaktig som kontrollgruppen hva som var flausen i de ulike historiene.

Ellers viste undersøkelsen ingen signifikante korrelasjoner (klare sammenfall) mellom medisiner, testene, symptomskårer eller tilstedeværelse av koprolali (banning og obskøne ord og ytringer).

Konklusjon
Studien viser at TS-pasientene langt på vei hadde evne til selvregulering av emosjonelt ladete beskrivelser av seg selv, men de hadde noe vanskelig for å fortolke andres flauser ut fra historiene i studien.

Implikasjoner
Dette temaet er svært interessant, men det er mange fallgruver med å bruke eksperimentell design for å studere slike problemstillinger. Fremtidig forskning bør i denne sammenhengen se på dette i større utvalg for å se på sammenhengen med AD/HD eller andre vansker, og med måleinstrumenter som er sensitive og spesifikke nok for å undersøke dette fenomenet. I den sammenheng ville det også være interessant å sammenligne upassende sosial atferd med det pårørende forteller, og hvordan dette eventuelt arter seg i dagligdagse situasjoner. Dette igjen vil være kunnskap med stor klinisk verdi.

Referanser
Channon, S. et al. (2012): Judgements of social inappropriateness in adults with Tourette`s syndrome. Cognitive Neuropsychiatry; 17 (3), 246-261.
 

Illustrasjonsfoto: IstockPhoto