I Canada, så vel som i Sverige og Norge, er grensen for barnets fødselsdato for hvert klassetrinn satt til 31. desember. Følgen er at aldersforskjellen mellom barn i samme klasse kan være så stor som nesten et år. Illustrasjonsfoto: Istockphoto

 

Forfatterne samlet inn data fra nesten 940 000 barn i British Columbia som fylte 6-12 år i løpet av en periode på 11 år fra 1997 til 2008 1). Man beregnet den absolutte og relative risikoen for å få diagnosen AD/HD og for å få resept på AD/HD-medisiner (metylfenidat, dexamfetamin, blanding av amfetaminsalter og atomoksetin) hos barn født i desember måned sammenlignet med barn født i januar. Det viste seg at gutter født i desember hadde 30 prosent større sannsynlighet for å få en AD/HD-diagnose enn gutter på samme klassetrinn født i januar samme år. For jenter var sannsynligheten mye høyere, det vil si at jenter født i desember hadde 70 prosent større sannsynlighet for å få AD/HD-diagnosen enn jenter født i januar. I tillegg hadde både gutter og jenter en signifikant høyere risiko for å få resept på AD/HD-medisiner dersom de var født sent på året enn om de var født tidligere samme år. 

Den økte risikoen for å få diagnose og behandling for AD/HD hos barn født i desember sammenlignet med barn født i januar, var til stede på alle alderstrinn fra 6 til 12 år.
Forfatternes funn er i overensstemmelse med resultatene av to andre store studier fra USA, publisert i 20102),3). Dessuten viser statistikk fra den svenske Socialstyrelsen i mars 2012 lignende funn, der gutter født i desember hadde 34 % høyere risiko for å bli behandlet for AD/HD sammenlignet med gutter på samme klassetrinn født i løpet av det første halvåret.

Diskusjon
I Canada, så vel som i Sverige og Norge, er grensen for barnets fødselsdato for hvert klassetrinn satt til 31. desember. Følgen er at aldersforskjellen mellom barn i samme klasse kan være så stor som nesten et år. Da kan det hende at umodenhet hos de yngste barna i en klasse blir feiltolket som symptomer på AD/HD der barnet ikke klarer å sitte stille, ikke klarer å feste oppmerksomheten på hva læreren sier eller fullføre oppgaver. Dersom disse barna hadde begynt på skolen et år senere, hadde kravet til prestasjoner kanskje vært rimeligere og problemene deres ikke like uttalte, slik at noen av dem hadde unngått å få AD/HD-diagnosen. Mulige ulemper ved overdiagnostisering av AD/HD hos de yngste, umodne barna i en klasse burde være åpenbare. Det dreier seg om uheldig stigmatisering, så vel som bivirkninger av AD/HD-medisiner, spesielt nedsatt appetitt, påvirkning av veksten og problemer med innsovning om kvelden.

Konklusjon
For å minske risikoen for feildiagnostisering av AD/HD hos de yngste, umodne barna i en klasse, foreslår artikkelforfatterne at barnets adferd bør observeres nøye i flere forskjellige
situasjoner utenom skolen, og uten hovedvekt på fungeringen i klassen.

Referanser
1. Morrow RL et al. (2012): Influence of relative age on diagnosis and treatment of attention-deficit/hyperactivity disorder in children. Canadian Medical Association Journal; 184(7):755-762.
2. Elder TE. (2010): The importance of relative standards in AD/HD diagnoses: Evidence based on exact birth dates. J Health Econ; 29(5):641-656.
3. Evans WN, Morrill MS, Parente ST. (2010): Measuring inappropriate medical diagnosis and treatment in survey data: The case of AD/HD among school age children. J Health Econ; 29(5):657-673.



LES OGSÅ

Millioner og AD/HD skaper overskrift i VG

Barn med AD/HD – hvordan går det med dem som voksne?