Dagens samfunn kan sies å være tilrettelagt for fysisk inaktivitet, og enkeltindivider skal være svært bevisst for å få fysisk aktivitet som del av hverdagen. Inaktivitet har vært en stor utfordring for den norske folkehelsen i mange år. Undersøkelser har også bekreftet at rusmiddelavhengige er blant de mest inaktive og har i tillegg til sitt rusmiddelproblem dårlig helse så vel psykisk som fysisk. Samtidig er det veldokumentert at regelmessig fysisk aktivitet representerer et stort potensiale både i forhold til forebygging og behandling av en rekke sykdommer og tilstander, deriblant rusmiddelavhengighet (Bahr 2008).

Det er flere behandlingssteder i Norge som tilbyr trening som en del av tilbudet til pasienter i tverrfaglig spesialisert rusbehandling, og metoden begynner å bli anerkjent som terapiform.

I Stiftelsen Bergensklinikkene er treningsterapi en egen terapeutisk tilnærming på lik linje med f. eks. ulike former for samtaleterapi.

Treningsterapi er allsidig og tilpasset fysisk trening - både individuelt og i gruppe. Treningsterapi blir i Stiftelsen Bergensklinikkene definert som ulike fysiske aktiviteter (fysisk utfoldelse, utholdenhet, styrke, koordinasjon, balanse, motorikk, avspenning, friluftsliv, lek, ol.) som er planlagte, strukturerte og som stadig gjentatte kroppslige bevegelser for å forbedre eller vedlikeholde en eller flere komponenter i forhold til pasientens problematikk – psykisk og fysisk helse (SBK 2012).

Med midler fra Nasjonalt kompetansesenter for AD/HD, Tourettes syndrom og narkolepsi startet Stiftelsen Bergensklinikkene våren 2012 et pilotprosjekt: Fysisk trening som terapi for voksne med AD/HD og problematisk rusmiddelbruk.

Hovedmålsetting til pilotprosjektet var å avklare om valgte kartleggingsinstrumenter fungerte, og i den sammenheng kan brukes i et større forskningsprosjekt. På individnivå var det en målsetting at oppfølging av fysisk trening vil kunne redusere rusmiddelbruk, AD/HD-symptomer og gi bedret livsmestring og livskvalitet for deltakerne.

Pilotprosjektet ble gjennomført i perioden mars til august 2012. Av 10 aktuelle deltakere var det 4 deltakere som fullførte prosjektperioden.

Deltakerne har i tre måneder trent systematisk tre ganger i uken. Sammen med prosjektansvarlige laget de sin individuelle treningsplan, som blant annet bestod av trening på treningssenter, aktiviteter i gymsal, basseng og i naturen. Treningen har vært av ulik karakter, med innhold av utholdenhet, styrke, koordinasjon, balanse og motorikk, med mer.

Sammenligning – positive effekter av rusmidler og fysisk aktivitet
Harald Munkvold (2005) har laget en oversikt der pasienter har sammenlignet positive effekter av rusmidler og positive effekter ved å være fysisk aktive.

Positive effekter – Rusmidler Positive effekter – Trening / Fysisk aktivitet
Ruseffekt Ruseffekt
Økt velvære, følelse av ro, avslappethet og balanse. Økt velvære, følelse av ro, avslappethet og balanse.
Bedre søvn Bedre søvn
Mindre angst Mindre angst
Depresjon avtar og stemningsleiet heves. Depresjon avtar og stemningsleiet heves.
Tankestopper Tankestopper
Økt viljestyrke Økt viljestyrke
Bedre selvtillit Bedre selvtillit
Bedre selvbilde Bedre selvbilde
Følelse av bedre sosial fungeringsevne og bedre sosial kontakt. Reell bedret sosial fungeringsevne og bedre sosial kontakt.
Følelse av bedret livskvalitet. Reell bedret livskvalitet.

 

Som det kommer frem i tabellen over er det mange likheter, men ved de to siste punktene er det forskjeller. Ved bruk av rusmidler får pasientene en følelse av bedre sosial fungeringsevne og bedre sosial kontakt og følelse av bedret livskvalitet mens ved fysisk aktivitet er det en reell endring.
Observasjoner og tilbakemeldinger fra deltakerne viser til at de har hatt positiv effekt av å delta i pilotprosjektet. Ikke bare bedret fysisk form, men også opplevelse av bedret mestring av rusmidler og AD/HD-symptomer.
 

Sitater fra deltakerne har vært:
• Det at jeg har deltatt i prosjektet har gjort at jeg får mer ut av dagen.
• Det å ha faste avtaler er en nødvendighet for meg.
• Struktur og aktivitet gjør meg mer fokusert.
• Jeg opplever sånn mestring med trening.
• Det å bli sliten på en annen måte gjør meg godt.
• Oppfølging og det å ha bli sett har vært viktig for meg.
•Det å møte andre å gjøre noe positivt gir meg en god opplevelse.


Treningsterapi er en form for terapi som deltakerne selv kan implementere i egen hverdag etter prosjektperioden. Det har derfor vært viktig at deltakerne selv har funnet sine aktiviteter, noe som vil øke sjansen for de fortsetter med trening systematisk. Fysisk aktivitet og trening er «ferskvare» og man må «fylle» på for å holde den fersk. Terapiformen kan gjerne benyttes flere ganger om dagen. Man trenger verken mye utstyr eller avanserte teknikker.

Erfaringen vår er at deltakerne endrer fokus fra smerte og problemer til egne ressurser og mestring. Ikke rent få lever dagevis på minnene fra de ulike aktivitetene som de har gjennomført. Alt helsefremmende.

For deltakerne er treningsterapi viktig i forhold til den prosessen de er i. Dette i forhold til både mestring av rusmiddelproblemer og AD/HD-symptomer.

Pilotprosjektet skal i september 2012 presenteres for ICASA (International collaboration of AD/HD and Substance Abuse). Målet nå er å få til ett internasjonalt forskningprosjekt for voksne kvinner og menn med AD/HD og problematisk rusmiddelbruk.

Les også
ADHD + IDRETT = GULL

Tilbake til Innsikt-forsiden

 

 

Referanser
Bahr, R. (red) m. fl. (2008). Aktivitetshåndboken. Fysisk aktivitet i forebygging og behandling. Oslo: Helsedirektoratet.
Munkvold, H. (2005). Oversikt - pasienter sammenligner positive effekter av rusmidler og positive effekter ved å være fysisk aktive. Bergen: Hjellestadklinikken.
SBK - Stiftelsen Bergensklinikkene (2012). Interne dokumenter. Bergen: Hjellestadklinikken. Internt materiell. Gjengitt med tillatelse fra forfatteren.