Nå har forskere fra Karolinska Institutet i Stockholm1) fulgt opp over 25 000 personer med AD/HD i Sverige ved å analysere data fra ulike nasjonale befolkningsregistre, herav  pasientregisteret, legemiddelregisteret og kriminalitetsregisteret,  i løpet av en fireårs periode, 2006 – 2009. Ingen pasient var født etter 1990. AD/HD-diagnosen var stilt etter kriteriene i ICD-9 eller ICD-10, og omfattet alle pasienter som hadde vært innlagt i psykiatriske sykehus siden 1973 og/eller vært poliklinisk behandlet siden 2001. Pasienter som bare hadde fått èn reseptforskrivning av AD/HD-medisiner i løpet av 4-års perioden, ble rubrisert til ikke å ha fått noen behandling. Kriminalitet omfattet minst en dom mot lovbrudd uansett type i denne 4-års perioden, men uten at dommen nødvendigvis hadde ført til fengsling. Hver pasient i studien ble sammenlignet med 10 matchede kontrollpersoner.

 

Resultater

Studien viste at av alle menn (16 087) som hadde fått diagnosen AD/HD, hadde 54 % brukt medisiner mot
AD/HD, og 37 % var blitt domfelt ved minst en anledning, mens 63 % av alle kvinner (9 569) hadde brukt AD/HD-medisiner og 15 % var blitt domfelt minst en gang. Til sammenligning hadde 9 % av både menn og kvinner i kontrollgruppen fått minst en dom for lovbrudd.
Studien viste på flere forskjellige måter at bruk av legemidler mot AD/HD førte til en tydelig redusert risiko for kriminalitet. For det første var kriminaliteten lavere hos de som fikk medisinering mot AD/HD, enn de som ikke fikk det. For det andre var risikoen for kriminalitet signifikant lavere på medisinering når hvert individ ble sammenlignet med seg selv, det vil si i perioder med og uten legemiddelbehandling. Under medisineringen sank kriminaliteten signifikant med 32 % for menn og med 41 % for kvinner. Forskerne fant også at sammenhengen mellom medisinering mot AD/HD og kriminalitet både gjaldt mindre alvorlige lovbrudd og grovere kriminalitet som for eksempel vold. For å unngå å trekke feilslutninger om omvendt årsakssammenheng, for eksempel at pasienten stoppet behandlingen på grunn av kriminell adferd i stedet for motsatt, undersøkte man om rekkefølgen av forandringen i medisineringen var avgjørende. Man fant imidlertid at sammenhengen mellom medisinering og redusert kriminalitet var den samme uansett rekkefølge. 

 

Konklusjon

Studien viser altså at behandling med legemidler mot AD/HD fører til en redusert risiko for kriminalitet, og det samme mønsteret sees både hos menn og hos kvinner. Det er en styrke for studien at hvert individ som fikk AD/HD-medisiner, også ble sammenlignet med seg selv. Ved å la hver pasient være sin egen kontroll, unngikk forskerne problemet med at to grupper som skal sammenlignes, ikke nødvendigvis er like, f.eks. kunne en tenke seg at de som fikk AD/HD-medisiner nettopp fikk dem fordi de hadde høyere risiko for å begå lovbrudd.

 

Kommentarer

Selv om det er vist at legemidler mot AD/HD med all sannsynlighet reduserer risikoen for kriminalitet, må en i hvert enkelt tilfelle veie risikoen for bivirkninger av legemidlet opp mot nytten av medisineringen.
Resultatene av studien kan tenkes å få betydning for innsatte i fengsel, der man antar at inntil 30-40 % av fanger som soner langtidsdom, har AD/HD. Om deres risiko for lovbrudd kan reduseres med 30 %, vil det redusere den totale kriminaliteten i samfunnet.
Det er en generell erfaring at de fleste unge og voksne som behandles med AD/HD-medisiner, av ulike grunner foretar et avbrudd i behandlingen. Det kan derfor være grunn til å motivere spesielt unge i alderen 17 – 25 år til å ta sine medisiner uten avbrudd, noe som kan beskytte dem mot å foreta impulshandlinger som de senere vil kunne angre på, kanskje resten av livet. 

Les også
Kloke damer om rusmidler og AD/HD

Barn med AD/HD – hvordan går det med dem som voksne?

 

Referanse
Lichtenstein P et al. (2012): Medication for attention deficit-hyperactivity disorder and criminality. The New England Journal of Medicine; 367:2006-2014.
 

Illustrasjonsfoto: Istockphphoto