På fredagsmøtet ved Oslo universitetssykehus (Ous), Ullevål i «Store auditorium», ga Professor Espen Dietrichs innblikk i metoden, indikasjonene og risikoen ved DBS. Dietrichs er lege, hjerneforsker, faglitterær forfatter og sjef for Nevrologisk avdeling ved Ous. Sykehuset har nasjonal funksjon for DBS og er et senter i internasjonal sammenheng.


DBS ved Parkinsons sykdom er en symptombehandling

For alle funksjoner i hjernen finnes det områder som stimulerer til økt aktivitet eller som hemmer til redusert aktivitet. Ved sykdommer i hjernen som Parkinsons sykdom fungerer noen av disse nervebanene feil, slik at visse områder i hjernen blir overaktive.Følgene for pasientene er tiltagende skjelving, stivhet og nedsatt bevegelsesevne.

Parkinsons sykdom kan foreløpig ikke kureres. Under operasjonen settes elektroder inn i spesielle hjerneområder, slik at hjernefunksjonen normaliseres gjennom elektriske impulser. Utfordringen ved denne kirurgiske metoden er å plassere elektrodene og sette strømmen på svært presist. Operasjonen skjer under lokalanestesi.

– Når man setter på strømmen via en pace-maker, kan man bokstavelig talt slå av skjelvingen, poengterer Dietrichs. Også bevegeligheten i de stive kroppsdelene, som for eksempel hender og armer, forbedres tydelig. Behandlingen krever et tverrfaglig samarbeid og involverer flere avdelinger i Ous.

Indikasjonen for DBS er hittil først og fremst Parkinsons sykdom, der pasientene har så kalte on-off-svingninger, dvs. den medikamentelle effekten varer bare svært kort, og pasientene kan få overdoserings-symptomer med ufrivillige bevegelser. – Slike pasienter «svinger» mange ganger i løpet av dagen, uten at vi klarer å kontrollere medisineringen. Denne gruppen er de aller beste kandidater for denne typen operasjon, påpeker Dietrichs.


Professor Espen Dietrichs. Foto: OUS


DBS ved Tourettes syndrom

Nyere forskning tyder på at metoden muligens også kan brukes ved en rekke andre sykdommer, for eksempel epilepsi, alvorlig depresjon eller tvangslidelser.
Flere multisenter-studier, hvor Ous nesten var den største bidragsyter, har vist meget gode resultater ved bruk av DBS hos pasienter med dystoni*.

Også ved Ous vurderer man om DBS kan brukes hos pasienter med TS. Selv om mye tyder på at DBS er en effektiv terapi ved invalidiserende tics, er de patologiske og nevrofysiologiske mekanismer som ligger til grunn for effekten av DBS ikke helt avklart. I den vitenskapelige litteraturen er det rapportert om ca.70 opererte pasienter. Kliniske anbefalinger varierer både hos amerikanske og europeiske eksperter. Antagelig kan den nevrologiske operasjonen med DBS formindre Tics hos mennesker med Tourettes syndrom ved regulering av nevro-rytmer rundt hjernens thalamus-strukturer.

Nevrokirurgene betrakter DBS foreløbig som en lovende metode hos voksne over 25 år med invalidiserende tics, og som ikke har tilstrekkelig hjelp av medisinering. Mulige effekter av denne metoden på andre hjernefunksjoner, som for eksempel de kognitive, må avklares før DBS blir en rutine ved TS-behandlingen.

*Dystoni: en tilstand der ukontrollerte muskelsammentrekninger skaper forvridde kroppsstillinger eller ufrivillige bevegelser.

Referanser
1. Toft M et al. (2008) «Behandling av bevegelsesforstyrrelser med dyp hjernestimulering» Tidsskrift for Den norske legeforening
2. Norsk Teknisk museum. www.tekniskmuseum.no/index.php/forskning/espen-dietrichs-dypstimulering