Som en del av sin doktoravhandling undersøkte Marianne Mørdre, lege ved Oslo universitetssykehus, Ullevål sammenhengen mellom å ha hatt AD/HD-diagnose som barn og uførhet ved godt voksen alder. Observasjonsgruppen var tidligere innlagte barnepsykiatripasienter med emosjonelle eller kombinerte adferdsforstyrrelser, eller adferd og hyperkinetiske forstyrrelser. Pasienter med andre psykiske eller mentale lidelser ble utelukket i studien. I tidligere lignende studier har det ellers vært friske menneske som referansegruppe. I tillegg har fokus i lignende langtidsstudier stort sett ligget på AD/HD og kriminalitet, ikke på utviklingen av den underliggende inntektssituasjonen i voksen alder som følge av AD/HD i barndom. Kjønnsfordelingen i observasjonsgruppen var 82 jenter og 175 gutter.

Mørdre fulgte i studien 258 personer, som var innlagt i barnepsykiatriske sykehus for 17 til 39 år siden. Deres intellektuelle nivå ble definert som innenfor normalområdet.  Pasientgruppen, som kom fra hele Norge, har dessuten vært del av en større studie fra det tidligere Statens senter for barne- og ungdomspsykiatri i Oslo, gjennomført fra 1968 til 1988. Pasientenes problemer har vært langvarige og komplekse. Med hjelp av sykehusets registreringer ble pasientene i Mørdres studie rediagnostisert etter  ICD-10. For sikkerhets skyld ble den nye registrerte diagnosen bekreftet av to til tre leger.

Offisielle uføreregistre

15 prosent av pasientene hadde adferdsvansker, og 21 prosent AD/HD (tre av dem uten hyperaktivitet). Av sistnevnte gruppe oppfylte 60 prosent kriteriene for adferdvansker. 38 prosent av de undersøkte led av emosjonelle forstyrrelser som angst og andre psykiske forstyrrelser, stemnings- eller spiseforstyrrelser og mutisme da de var barn. 26 prosent hadde både adferdsproblemer og emosjonelle lidelser i barndommen.

For å forstå den langsiktige innvirkning på yrkeslivet til disse gruppene brukte Mørdre offisielle uføretrygdregistre. For første gang ble resultatene ikke sammenlignet med en kontrollgruppe med friske mennesker, men istedenfor med andre innlagte psykiatripasienter.

Resultatet av doktoravhandlingen viser at 19 prosent av studiens deltagere fikk uføretrygd som voksne. Studien konkluderer med at AD/HD i barndommen gir en spesielt høy risiko for å bli uføretrygdet som voksen, ikke de psykiske følgeproblemene i seg selv. Avhandlingen dokumenterer dermed at AD/HD er spesielt knyttet til uførhet i arbeidslivet. Testing av psykososiale funksjoner i tillegg til diagnostiske kriterier kunne forbedret prognosen for de som ville være særlig utsatt for vanskelige levekår i framtiden. Individuell oppfølging med opplæringsplan (IOP) i skolen kan hjelpe til med å forbedre yrkessituasjonen for barn med AD/HD konkluderer forskerne.

Individuell oppfølging med opplæringsplan (IOP) i skolen kan hjelpe til med å forbedre yrkessituasjonen for barn med AD/HD konkluderer forskerne. Illustrasjonsfoto: PhotoDisc

Les også

Forskning på AD/HD i Norge I

Mer norsk forskning om voksne med AD/HD

Referanse


Marianne Mordre, Berit Groholt, Berit Sandstad og Anne Margrethe Myhre. (2012)  The impact of ADHD symptoms and global impairment in childhood on working disability in mid-adulthood: a 28-year follow-up study using official disability pension records in a high-risk in-patient population. BMC Psychiatry. 2012-12 side 174