Å lage en spørreundersøkelse som omfatter 12 land, er vanskelig. I denne undersøkelsen svarte 310 pasienter (svarprosent 68), og av disse var 249 spørreskjemaer godt nok utfylt til at kvinnen kunne inngå i undersøkelsen. Av disse hadde 216 pasienter narkolepsi med katapleksi og 33 narkolepsi uten katapleksi. Totalt fikk man informasjon om 421 graviditeter med totalt 426 barn (fem tvillingfødsler).

Ved 308 graviditeter hadde kvinnen symptomdebut av narkolepsi før eller under svangerskapet (gruppen symptompasienter), og ved 106 graviditeter inntraff fødselen før narkolepsisymptomene debuterte(asymptomatisk gruppe). Hver av de to gruppene ble inndelt i to, en med narkolepsi og en uten katapleksi. Artikkelen følger dermed 4 forskjellige pasientgrupper og blir så omfattende at en her kun kan gi et kort overblikk.

 

Medikamentbruk

Hovedregelen er at medikamentbruk under svangerskap bør unngås, men må alltid vurderes opp mot mors og fosterets helse. Ved 29 svangerskap ble det brukt medisiner, hovedsakelig i første trimester. Kun under 5 svangerskap ble medisiner brukt under hele svangerskapet. Blant de som seponerte medisiner under svangerskapet, opplevde ca 40 prosent forverring av narkolepsisymptomer, ca 40 prosent ingen forandring, mens ca 18 prosent opplevde bedring.

 


Svangerskapskomplikasjoner

Det var litt flere svangerskapskomplikasjoner hos kvinner med narkolepsi enn hos de som utviklet narkolepsi en eller annen gang etter svangerskapet, men disse komplikasjonene ble ikke vurdert som alvorlige. Kvinnene rapporterte hovedsakelig om hevelser i bena og anemi. Blant kvinner med symptomdebut før graviditet var det signifikant hyppigere svangerskapsdiabetes. Ingen av kvinnene hadde hatt diabetessymptomer før svangerskapet. Selv om hypokretinmangel teoretisk kan føre til metabolsk dysfunksjon, er det ikke påvist høyere prevalens av diabetesliknende symptomer hos ikke gravide narkolepsipasienter


Fødsel

De fleste fødsler fant sted spontant mellom uke 37 og uke 42. Ved indusert fødsel skyldtes dette overtid (33 graviditeter), stresset foster (22) og tre fikk indusert fødsel på grunn av sin narkolepsi. Blant de som hadde symptomer før graviditet var det hyppigere keisersnitt, ofte begrunnet med risiko for mulig katapleksianfall under fødsel. Ved tre fødsler inntraff det katapleksi (0,9 %) under fødsel og av disse ble ett barn forløst ved tang og ett ved keisersnitt. Ett barn døde av ukjent årsak under fødselen, der svangerskapet hadde vært uten vansker.


Nyfødte

Alle barn lå innen normalområdet for lengde og vekt. Ett barn fikk asfyksi (oksygenmangel) under fødselen og fikk forsinket motorisk utvikling.

 

Barselperioden

Økt søvntrang på dagtid er et av kjennetegnene ved narkolepsi og var et problem for rundt halvparten av mødrene, mens ca 1/3 fikk søvnanfall under stell eller amming. Katapleksianfall mens de holdt barnet ble rapportert hos 12 -14 prosent av pasientene, mens noen få hadde automatisert atferd under amming eller mens de gikk.

Spontanaborter skjer ved 10 – 15 prosent av svangerskap, og det er kjent at kvinner med enkelte autoimmune tilstander har økt hyppighet av spontanaborter. Dette fant man ikke i dette materialet. De pasientene som hadde symptomer på narkolepsi før graviditeten, hadde høyere BMI før, ved fødselen og 1 år etter fødselen enn de pasientene som fikk narkolepsi etter fødselen.

Forfatterne fant ikke økt forekomst av katapleksi under fødsel. Selv om det har vært en sterk økning av keisersnitt i EU-landene, så man en høyere frekvens av keisersnitt, sannsynligvis av forebyggende grunner.

Forfatterne konkluderer med at narkolepsipasienter kan ha et større behov enn andre for praktisk hjelp og støtte under svangerskapet og spesielt i barseltiden, og at narkolepsi i seg selv ikke er til hinder for graviditet og fødsel.

Les også
Diagnostisk og prognostisk verdi av hypokretin-måling ved CNS-hypersomnier

Narkolepsi og hypokretin/orexin

Referanse
Narcolepsy and pregnancy: a retrospective European evaluation of 249 pregnancies. Maurovich-Horvat et al E pub ahead of print European Sleep Research Society 2013 DOI: 10.1111/jsr.12047