The World Federation of ADHD, som ble opprettet i Sveits i 2008, var arrangør av kongressen som omfattet ca 2000 deltagere fra 87 land. Programmet var omfattende, temaene ble presentert i foredrag og i tallrike postere, og spente fra nytt om genetiske studier og risikofaktorer ved AD/HD til komorbiditet og behandling. Her vil jeg bare trekke frem noen få viktige poenger fra de mange presentasjonene.


Hvor stabil er AD/HD-diagnosen med økende alder? Riddle et al.1) fant at 89 % av 3-4 åringer i en stor studie av førskolebarn (PATS) fortsatt tilfredsstilte kriteriene for diagnosen etter 6 år. Når det gjelder hvor tidlig en AD/HD-diagnose kan stilles, er konklusjonen at begrepet prodromal AD/HD (forstadium) foreløpig ikke hensiktsmessig å bruke. Man har riktignok begynt å identifisere hvilke risikofaktorer som er involvert i utviklingen av AD/HD, men det er behov for longitudinelle studier for å identifisere årsaksfaktorer som kan modifiseres, noe som kan bidra til å sette inn tiltak på et tidlig stadium.


Validiteten (gyldigheten) av inndeling av AD/HD i subgrupper ble diskutert. Det ble fastslått at kombinert type AD/HD og hovedsakelig uoppmerksom type AD/HD har sterk validitet, noe som er opprettholdt i DSM-5, se nedenfor. Disse subgruppene har tendens til å være ustabile over tid, slik at noen med kombinert type AD/HD etter hvert går over til å tilfredsstille kriteriene for uoppmerksom type AD/HD. Hovedsakelig hyperaktiv-impulsiv type AD/HD adskiller seg klart fra de to andre subgruppene ved å ha svak validitet.


Russell Barkley2) foreleste om SCT = Sluggish Cognitive Tempo, av mange kalt ADD, en tidligere betegnelse på AD/HD. SCT er en tilstand med oppmerksomhetssvikt karakterisert av dagdrømming/forvirring og treghet i utføring av oppgaver. Barkley argumenterte for at SCT er distinkt forskjellig fra AD/HD og ikke en undergruppe, bl.a. fordi SCT har en annen demografi (alder, kjønnsfordeling, foreldreutdannelse og -inntekt) og en annen komorbiditetsprofil (er spesielt forbundet med depresjon). SCT kan imidlertid være komorbid ved AD/HD hos opptil en tredel, og motsatt kan AD/HD være komorbid ved SCT hos opptil halvparten. Terapiresponsen ved SCT er foreløpig ukjent.


Den nye amerikanske diagnosemanualen DSM-5 ble frigitt i mai 2013 og innebærer visse endringer i diagnosekriteriene for AD/HD. Til forskjell fra DSM-IV tillater DSM-5 bl.a. at diagnosen autisme kan stilles ved ADHD. Joseph Biederman fra USA fant i en kontrollert studie3) at autistiske trekk var tilstede hos 18 % av 242 barn og unge med AD/HD versus 0,9 % i en kontrollgruppe på 227. Videre fant han at barna med autistiske trekk hadde en mer alvorlig tilstand med mer komorbiditet og større funksjonsnedsettelse kognitivt og sosialt enn de med AD/HD uten autistiske trekk. Hvor hyppig AD/HD forekommer ved autisme ble ikke berørt under kongressen, men nyere forskning peker i retning av at nesten en tredel av barn med autisme kan ha en komorbid AD/HD-diagnose.


Overvekt ved AD/HD var temaet for et interessant foredrag av S Kooij fra Nederland. Mange studier har vist at overvekt forekommer hyppigere enn forventet både hos barn og voksne med AD/HD. En hypotese er at søvnmangel kan være en viktig faktor i utviklingen av overvekt i denne gruppen, så vel som i befolkningen generelt.


Mange flere foredrag kunne vært nevnt, noe plassen dessverre ikke tillater. Alt i alt var denne konferansen nyttig og inspirerende og med gode muligheter til faglig ajourføring.


P.S. The World Federation of ADHD har en egen nettside: www.adhd-federation.org, der det hver måned legges ut nye artikkelresymèer om AD/HD og jevnlig også videokonferanser.

 

TILBAKE TIL INNSIKT 3-12

 

Referanser:
1) Riddle MA et al. (2013): The preschool attention-deficit/hyperactivity disorder treatment study (PATS) 6-year follow-up. J Am Acad Child Adolesc Psychiatry; 52(3):264-268.

2) Barkley RA. (2013): «Distinguishing sluggish cognitive tempo from ADHD in children and adolescents: executive functioning, impairment, and comorbidity». J Clin Child Adolesc Psychol; 42(2):161-173.

3) Kotte A et al. (2013): Autistic traits in children with and without ADHD. Pediatrics; 132(3):e612-622.


Illustrasjonsfoto: Shutterstock