Den femtende europeiske konferansen i barne- og ungdomspsykiatri ble arrangert i Irlands hovedstad Dublin. Denne gangen 6. – 10. juli, som er midt i vår fellesferie. Programmet hadde en solid dekning av AD/HD. Om Tourettes syndrom var det denne gangen kun ett foredrag om status. Autisme gikk også igjen som tema på flere av foredragene. Søvnvansker hos barn ble holdt som eget symposium. I tillegg hadde Elaine  Purcell fra Mater Private Hospital i Dublin et foredrag om søvnlidelser hos små barn under en sesjon om spesielt interessante kliniske spørsmål. På den europeiske søvnkonferansen i Paris i fjor høst holdt hun foredrag om narkolepsi-situasjonen i Irland etter Pandemrix-vaksinen (referert i Innsikt nr. 4 2012).

 

Om helsepersonells holdninger til AD/HD
 

Presentasjonen av en europeisk pilotstudie om praksis og holdninger til AD/HD blant klinisk helsepersonell var interessant når vi tar i betraktning at dette også har fokus i Norge. Studien ble presentert på et symposium om kliniske retningslinjer for diagnostisering og behandling av AD/HD av Fiona McNicholas (University College i Dublin) og Michael Fitzgerald (Trinity College). Begge er professorer i barne- og ungdomspsykiatri. Et web-basert spørreskjema ble sendt ut til klinikere som arbeidet med AD/HD i syv europeiske land, deriblant Irland, England, Frankrike og Italia. Svarpersonene ble rekruttert via en amerikansk markedsføringsdatabase for legemidler. En prosedyre som etter norsk standard vil være kontroversiell ut fra etiske regler om samhandling med legemiddelindustrien. Pilotstudien er likevel av interesse fordi den har som mål å sammenligne hvordan helsepersonell i ulike land forholder seg til AD/HD. Det elektroniske spørreskjemaet omfattet 64 spørsmål som dekket tema som holdninger til AD/HD, diagnostisk praksis, henvisningsprosedyrer samt behandlings- og oppfølgingstiltak. Pilotundersøkelsen ble besvart av 134 personer. De aller fleste respondentene anerkjenner AD/HD som en alvorlig diagnose med biologiske årsaksfaktorer som kan behandles og som for mange av pasientene fortsetter inn i voksen alder. Franske klinikere var i mindre grad enn andre enige i den biologiske årsaksforklaringen, men sammen med sine italienske kolleger var de mer oppmerksomme enn kolleger fra andre landene på at tilstanden underdiagnostiseres. Psykologer hadde minst tiltro til AD/HD som diagnose. Selv om det er begrenset hvilke slutninger en kan trekke av denne pilotstudien viser den interessante forskjeller mellom de ulike land og profesjonsgrupper som bør undersøkes nærmere. Ikke minst vil det være nyttig å få innblikk i hvordan tilstanden oppdages, diagnostiseres og behandles i land med ulik oppbygging av helsevesen og skoletilbud. Forhåpentligvis blir pilotundersøkelsen fulgt opp med en større studie hvor det blir tatt utgangspunkt i nasjonale utvalg som vil være mer representativ for ansatte i den delen av helsevesenet som arbeider med AD/HD. I Norge vil det være enkelt å trekke et utvalg av svarpersoner uavhengig av legemiddelindustrien.

 

 

 

 

 

Elaine Purcell holdt foredrag om søvnlidelser hos små barn. Foto: Mater Private Navan Clinic

 

Helsepersonells kompetanse på AD/HD
 

På samme symposium ble det lagt frem resultater fra en studie om holdninger til og kompetansen på AD/HD i voksenpsykiatrien. Irland er sammenlignbart med Norge når det gjelder befolkning, i tillegg til at det er mange likhetstrekk når det gjelder næringsstruktur og historie. Et intervjuskjema ble i løpet av 2011 (februar til desember) sendt som epost, brevpost eller delt ut til 400 respondenter i voksenpsykiatrien i hele Irland (adult psychiatry consultants og senior registrars). 92 skjema ble returnert. Til tross for at svarprosenten på 23 er for lav til å gi et representativt bilde, gir studien et lite innblikk i hvordan kunnskapen om
AD/HD er i det irske helsevesenet. De aller fleste (77 prosent) var oppmerksomme på AD/HD-tilstanden hos voksne og anslo at forekomsten blant voksne var på mellom 1 til 3 prosent. De var også orientert om at diagnosen kom til å være med i den nye versjonen av diagnosemanualen DSM-5.

Flertallet sa seg villige til å ta i mot pasienter med AD/HD enten til oppfølging eller nydiagnostisering, men mente at behandlingen skulle følges opp av en spesialistenhet med mer kompetanse.

Under halvparten hadde selv satt AD/HD som diagnose. To tredeler mente de hadde liten eller ingen kompetanse på AD/HD.

Svært mange mente imidlertid at tilstanden var underdiagnostisert. Ikke uventet var kompetansen lavest hos de som aldri hadde satt diagnosen. Av de som selv hadde diagnostisert og hatt pasienter i behandling vurderte 70 prosent sin egen kompetanse på AD/HD som gjennomsnittlig. Nesten alle anbefalte (og mange tilbød selv) psykologisk behandling som en del av behandlingsopplegget. Et flertall på 61 prosent hadde startet opp med legemiddelbehandling for sine pasienter og fulgte anbefalingen i retningslinjene om at legemiddelbehandling er førstevalget hos de med moderat til alvorlig AD/HD. Flere oppga at de brukte atomoxetin oftere enn metylfenidat, noe som forfatterne forklarer med at i Irland er atomoxetin godkjent som behandling for AD/HD for de som fortsatt har behov for legemiddelbehandling etter at de er blitt voksne.


Konkusjonen er at helsepersonell i voksenpsykiatrien i Irland stort sett er positive til å yte helsehjelp for pasienter med AD/HD, at det er behov for tiltak for å heve kompetansen på AD/HD og at det er behov for å styrke samarbeidet mellom barne- og ungdomspsykiatri og voksenpsykiatrien. Denne studien ble publisert i august i år.


Den Irske Republikk
Befolkning 2011: 4 588 252
Areal: 70,273 km2
Hovedstaden Dublin har 525 383 innbyggere


 

TILBAKE TIL INNSIKT 3-12

 

Referanse:
Beirne, M., McNamara, N., O`Keeffe, G., McNicholas, F.: Survey examining the views of Adult Psychiatry Consultants and Senior Registrars regarding ADHD. Irish Journal of Psychological Medicine August 2013.

Foto av havna i Dublin: Egil Midtlyng.