Ta bare Chaplins City lights (Byens lys, 1931), som følger karakterene til den godhjertede lasaronen og en fattig blind pike som selger blomster på gaten. Deres veier skilles, men på slutten av filmen møtes de igjen. Lasaronen, enda mer tragisk og latterlig, møter henne uten å vite at hun har fått synet tilbake, mye takket være hans hjelp. Hun er nå innehaver av en populær blomsterhandel og kjenner ham først igjen når hun tar på han. Siste replikkutveksling. Lasaronen: «You can see now?» Hun: «Yes, I can see now».

Filmen slutter der og må sies å være et mesterverk i bruk av sykdom som et sentralt tema. Ikke alle filmer gjør dette like elegant. Tourettes syndrom (TS) blir ofte karakterisert med de mest uttalte trekk, som for eksempel ufrivillige ekstreme ytringer og vokale utbrudd(koprolali). Dessverre kan dette gi opphav til misoppfatninger av TS og tics. Tidligere i år ble det publisert en artikkel i The Canadian Journal of Neurological Sciences basert på en analyse av hvordan TS blir framstilt på film og tv. Forfatterne konkluderer med at leger må bli oppmerksomme på at TS sjelden framstilles korrekt i slike medier. Dette kan ha betydning når de skal veilede sine pasienter. Det ble søkt i internasjonale databaser for film og tv, bla. IMdb.com, rottentomatoes.com og allmovie.com. Søkebegrepene «Tourette´s», Tourette´s Syndrome» og «Tics» ble benyttet. Siden formålet med studien var å granske TS og tics innen fiksjon, dvs. oppdiktede fremstillinger, ble filmer og programmer i den mer dokumentariske sjangeren utelatt.

Filmer og tv-programmer ble gjennomgått basert på metoden Grounded Theory, som er vanlig å anvende i tekstanalyser eller analyser av informasjon der det ikke foreligger så mye forhåndskunnskap. Motsatt av hva som er vanlig innen samfunnsvitenskaplig forskning anvendes denne metoden til å avdekke teoretiske aspekter under selve analysen slik at det er mulig å sette fram forklaringer av sosiologiske forhold der en er i mangel av en teoribasert hypotese. Dette gjorde det mulig å kategorisere fremstående særpreg så som demografiske karakteristikker, relasjonene mellom lege og pasient og sosiale og romantiske relasjoner. Emosjonelle reaksjoner som framstillingen av TS vekket ble også analysert.

49 filmer og tv-serier ble inkludert. I hovedsak amerikanske, mange med de største og mest berømte stjernene fra Hollywood på rollelisten. Av dette var det 18 tv-filmer hvorav de fleste var episoder fra kjente tv-serier som også har gått på norske skjermer, og 19 var spillefilmer hvorav noen stadig er å finne i DVD-hyllene. Av sjangere var det 16 komedier, 16 dramaer, en romantisk film og fire action-filmer. De aller fleste laget etter 1980 og over halvparten etter 1990. I 25 av filmene hadde framstående karakterer TS. I de øvrige ble TS -symptomer imitert. Et klart flertall av karakterene med TS var menn, i samsvar med den kliniske antagelsen om at det er fire ganger flere menn som har TS enn kvinner. Hos karakterene som imiterte TS (for eksempel South Park og 500 days of Summer) var «koprolali» vist i de aller fleste tilfellene, noe som kanskje bidrar til en feil oppfatning om at dette er det mest typiske symptomet ved TS. Forskningen viser imidlertid at langt under halvparten har dette problemet. Koprolali ble hovedsakelig brukt for å gi scener en komisk effekt. Selv om tics i mange av filmene ble overdrevet, viste studien at de stort sett ble forklart korrekt som en ukontrollerbar trang til å utføre en handling eller refleks som gjerne blir forsterket i situasjoner med mye stress (for eksempel LA Law og Ally MacBeal).

Filmene ga også et forholdsvis korrekt bilde av at leger sjelden har god forståelse av tilstanden og at de ofte kommer med feilaktig informasjon, blant annet om medisiner. Dette mener artikkelforfatterne er i samsvar med andre lignende studier som analyserer hvordan leger og sykdommer blir framstilt på film. Noen av filmene viste utfordringer innad i familien med mye stress som følge av mangel på støtte og at det er liten aksept for ufrivillige bevegelser fordi det forstyrrer det visuelle inntrykket. Uenighet mellom foreldrene om hvordan de takler dette ble også vist (Phoebe in Wonderland, The Tic Code). I noen av filmene, for eksempel Front of the Class, uttrykker barn med TS et ønske om å bli behandlet som alle andre på skolen, noe som i liten grad blir innfridd. Kjæresteforhold ble gjerne framstilt som vanskelig, og karakterene med TS, for eksempel i The Tic Code, blir framstilt som usikre på grunn av sine tics og unngår derfor å innlede romantiske forhold. Artikkelforfatterne mener at erfaringer fra skole, familie og sosiale relasjoner stort sett ble presentert på en uforholdsmessig negativ måte. Ingen av filmene viste positive erfaringer fra skolen.

Film er en kunstform som er gjenstand for tolkning basert på symboltenkning, på samme måte som drømmer blir analysert. En sentral filmteoretiker som Slavoj Zizek ville nok gi filmene en dypere analyse. Han er særlig påvirket av den franske psykoanalytikeren Lacan og hans tilnærming, og bruker begreper som brev (letter – hvordan det ubevisste materialiseres ved hjelp av språk), kvinne, repetisjon, fallos og far. Ut fra en slik tilnærming vil vokale tics (koprolali) lett kunne settes i en mer allmenn menneskelig ramme for eksempel som en skildring av enten hvordan kommunikasjon bryter sammen, eller hvordan den frigjøres fra sosial kontroll. Litt mer dyptgående analyser av hvordan TS og tics blir representert i populærkulturen ville kunne gi symptomene relevans for flere og ikke bare de som selv har diagnosen. Imidlertid vil det fortsatt være viktig at filmskaperne setter det som blir portrettert, enten det nå er koprolali eller andre trekk ved TS, i realistiske og troverdige rammer.

 

 

Eksempler på filmer der TS blir portrettert eller etterlignet

The Tic Code (1999)

Karakterer har TS

Drama

En gutt med TS som spiller piano møter en jazzsaksofonist (Gregory Hines) som også har TS. Skildrer frustrasjonen knyttet til det å ha TS og alltid bli misforstått

500 days of Summer (2009)

Etterligning (copolali) og unnskyldning

Komedie/Romanse

En litt uvanlig romantisk komedie om en ung kvinne, Summer, som overhode ikke tror på kjærligheten og unge Tom som faller nesegrus for henne. I en park tar hun initiativet til en lek som går ut på å rope ”penis” høyere og høyere. Når dette pådrar seg for stor oppmerksomhet fra andre i parken unnskylder Tom seg med at det er Tourettes. Filmen ble premiert og vist under Sundance filmfestivalen i 2009

What about Bob (1991)

Etterligning

Komedie

Den selvhøytidelige psykiateren Dr. Martin (Richard Dreyfuss) arver den nevrotiske pasienten Bob (Bill Murray). Bob som også har betydelig separasjonsangst følger dr. Martin med på ferie og blir på mange måter en lettelse for familiens som ikke har det helt komfortabelt med dr. Martins selvhøytidelighet

Front of the Class (2008)

Karakteren har TS (coprolali)

Drama

Basert på en sann historie. Vi følger Brad Cohens (James Wolk) liv som barn og voksen. Han har TS og utdanner seg til lærer. Vi får innblikk i utfordringer han har med å bli akseptert.

 

Tilbake til forsiden

Referanser

Calder-Spachman, S., Sutherland, S., Doja, A.: (2014) The portrayal of Tourette Syndrome in Film and Television. The Canadian Journal of Neurological Sciences. 41: 226-232.

Slavoj Zizek: Enjoy your Symptom! Jaques Lacan in Hollywood and Out. Routledge New York and London 1992