20. - 21. mai 2010 ble det holdt en internasjonal konferanse i Bergen om
AD/HD og rusmiddelbruk. Konferansen var kommet i stand ved et
samarbeid mellom ICASA (The International Collaboration on ADHD
and Substance Abuse) og Stiftelsen Bergensklinikkene. Konferansen
holdt et høyt faglig nivå med presentasjoner av både internasjonal og
nasjonal forskning, samt kliniske erfaringer fra arbeid med AD/HD.
Det var fokus både på problematisk rusmiddelbruk, genetiske faktorer,
intervenering og behandlingstiltak.


Det er flere spennende forskningsprosjekter som pågår nå. Norge deltar
i en større samarbeidsstudie mellom forskjellige land i Europa, USA og
Australia, der hensikten er å undersøke AD/HD hos rusmiddelavhengige.
Man ønsker blant annet å se nærmere på hvordan AD/HD kan påvirke
utviklingen av rusmiddelavhengigheten. Dette kan bidra til å utvikle
et program for identifisering, diagnose og behandling av AD/HD
blant rusmiddelavhengige, og kanskje viktigst: Bidra til å utvikle gode
forebyggende metoder for å unngå utvikling av rusproblemer blant
personer med AD/HD.


Rapport om Rusmisbrukere og AD/HD

I 1997 ble det startet en systematisk utredning og kontrollert
medikamentell behandling av voksne med AD/HD. Dette medførte
fokus på pasienter med AD/HD som hadde en problematisk bruk
av rusmidler. Per i dag tillater ikke regelverket samtidig behandling
med legemidler benyttet i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) og
sentralstimulerende legemidler, uten at dette skjer i regi av et prosjekt for
å prøve ut slik kombinasjonsbehandling. Det er nylig kommet en rapport
som beskriver de ulike prosjektene og erfaringene med disse. I september
2009 ble det holdt en erfaringskonferanse for dem som gjennomførte
disse prosjektene, og det er laget en erfaringsrapport på bakgrunn av
dette (Svarstad og Dahl, 2010). Rapporten omtaler blant annet åtte
av de ti prosjektene i Norge som tilbyr slik kombinasjonsbehandling.
Anbefalingen fra konferansedeltakerne er at pasienter med diagnosen
AD/HD som er under LAR, bør kunne få tilbud om dobbeltmedikasjon
på lik linje med andre rusmiddelbrukere med AD/HD.

I enkelte av prosjektene har det vært praksis å velge medikament
for AD/HD-basert på individuelle vurderinger knyttet til den
enkelte pasients effekt av medisineringen. I andre prosjekter har
man konsekvent benyttet metylfenidat (Ritalin og Concerta), og
det har prinsipielt ikke vært mulig for pasientene å skifte til et annet
medikament, selv om metylfenidat ikke har hatt tilstrekkelig effekt eller
har ført til bivirkninger.
Det er derfor behov for retningslinjer for å kunne gi et mest mulig
ensartet tilbud om medisinering til disse pasientene uavhengig av
hvilken helseregion de tilhører. Det ble fremmet forslag om en nasjonal
multisenterstudie. Begrunnelsen var at ved å samle opplysninger fra flere sentre som bruker samme prosedyrer, vil man kunne dokumentere
og evaluere resultatene av kombinasjonsbehandling mer nøyaktig.
AD/HD er ikke den eneste diagnosen LAR-pasienter kan ha, og er ofte
heller ikke den primære diagnosen. Imidlertid kan en underliggende
AD/HD ha innflytelse på utviklingen av rusmiddelproblemer og
utviklingen av komorbide lidelser.

”Hos noen LAR-pasienter kan AD/HD representere et betydelig problem,
selv om det ikke er den eneste diagnosen de har”
I noen tilfeller er AD/HD-symptomene funksjonsnedsettende, påvirker
psykisk stabilitet, behandlingsvillighet eller AD/HD-symptomene
spiller en rolle for omfanget av rusmiddelbruken. En vellykket AD/HDbehandling
kan derfor utgjøre en forskjell for LAR-pasientene.


Behandling av AD/HD hos rusmisbrukere

Det er lite forskning på dette området, og rapporten til Svarstad og Dahl
påpeker at de norske erfaringene er spesielt viktige. Det er en del usikkerhet
rundt type behandling og behandlingseffekter, men rapporten trekker
blant annet frem en svensk studie om kombinasjonsbehandling. Ut
fra resultatene derfra kunne det se ut til at pasientene viste redusert
irritabilitet og aggresjon, bedret evne til å planlegge, bedret evne til
rekreasjon, bedret søvn og reduksjon av indre spenninger. Pasientene så
også ut til å få en liten forbedring av nevropsykologiske funksjoner. Det
så derimot ikke ut til at de fikk noen forandring i trangen til å ruse seg.
Det er viktig å være klar over at AD/HD-symptomer hos rusmiddelbrukere
kan være forårsaket av andre faktorer som hjerneskade, negative
oppvekstvilkår, traumatiske erfaringer, og muligens også det å være
utsatt for langvarig påvirkning av psykotrope stoffer (stoffer som
påvirker hjernen). Disse faktorene kan påvirke behandlingsresultatet
av AD/HD hos rusmisbrukere.

Klinisk erfaring ser ut til å gi grunnlag for større optimisme med tanke på
effekt av medikamentell behandling enn det forskning hittil har kunnet
vise til. Effektiv medikamentell behandling av rusmiddelavhengighet
av personer med AD/HD er mulig, men kanskje mindre forutsigbar
enn hos pasienter med AD/HD uten rusmiddelavhengighet. Derfor vil
forskning på kliniske materialer være svært nyttig.

Den viktigste lærdommen så langt er at behandlingav AD/HD hos
LAR-pasienter er mulig, og at dette ikke fører til økt rusmiddelbruk.
Positiv effekt av AD/HD-medisiner hos rusmiddelavhengige kan se ut
til å ha sammenheng med at pasientene har en klar AD/HD-diagnose
og et begrenset rusmiddelbruk. Bruk av moderne medisinering, klare
behandlingsmål og en integrert behandlingsplan ser ut til å være av
betydning for hvordan det går med pasientene. Dessuten vil det være
en fordel med en god terapeutisk relasjon, godt samarbeidsklima,
sterk motivasjon og behandlingsvillighet for behandling, stabilisert
rusmiddelbruk, stabilisert psykiatrisk komorbiditet, stabilisert
personlighetspatologi og stabilisert psykososial situasjon.


LAR-pasienter med AD/HD tenderer til å ha:
• Høyere forekomst av ledsagertilstander/komorbide lidelser
• Mer alvorlig rusmiddelbruk
• Mer personlighetspatologi, antisosial personlighetsforstyrrelse
• Større problemer med generell fungering
• Lavere livskvalitet
• Økt risiko for mer alvorlig avhengighet og psykiske lidelser

 


Referanse
Svarstad, S. & Dahl, T. (2010): Erfaringsrapport fra
nasjonal konferanse om kombinasjonsbehandling med
sentralstimulerende medikament for pasienter med ADHD
som mottar legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Stiftelsen
Bergensklinikkene, ISBN 978-82-8224-020-8