Psykologspesialist Merete Glenne Øie skriver om barn og unge med AD/HD og regulering av tanker og følelser. Hun er ansatt ved Sykehuset Innlandet og er førsteamanuensis ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo. Hun peker på at barn og unge med AD/HD har en høy forekomst av emosjonelle vansker, og at utfallet av behandlingen for depresjon og angst ofte er dårligere hos denne pasientgruppen enn hos andre. Med utgangspunkt i de overordnede kognitive prosessene beskriver hun hvordan styring og regulering av atferd foregår, bla. ved hjelp av eksekutive funksjoner som arbeidsminne og evnen til planlegging, igangsetting og stopping av atferd.

I ungdomsårene skjer det en omfattende utvikling av disse som ikke sluttføres før mot slutten av tjueårene. 35 til 50 prosent av barn og unge med AD/HD har svikt i disse funksjonene målt ved nevrokognitive tester. Testsituasjoner innebærer god struktur, og Øie mener det er grunn til å tro at funksjonsproblemene er enda mer omfattende i hverdagslivet utenfor testrommet. Øie bruker betegnelsen varme og kalde eksekutive funksjoner. De varme involverer følelser og hjernens belønningssystemer, de kalde er mer analytiske og kognitive. De kalde eksekutivfunksjonene modnes først, fra 13 års alder og oppover. De varme ligger betydelig etter, og mange av ungdommene som var med i en studie hun selv utførte hadde selvreguleringsvansker på mer emosjonelle områder, med rus og kriminalitet som konsekvens.

AD/HD og kriminalitet blir ofte nevnt i samme åndedrag. Kirsten Rasmussen gir oss en dypere forståelse av sammenhengen. Hun er professor i psykologi ved Psykologisk institutt ved NTNU i Trondheim og har gjennom mange år vært en av de fremste ekspertene på innsattes psykiske helse. Hun har dokumentert en høy forekomst av psykiske lidelser, personlighetsforstyrrelser og rusmiddelproblemer hos innsatte med AD/HD-problemer. Rasmussen setter fingeren på et viktig problem. Nemlig på klinisk diagnostikk av innsatte med psykiske vansker. Innhenting av opplysninger fra foreldre eller andre pårørende er svært vanskelig. Diagnostisering av AD/HD er ikke noe unntak. I sin egen forskning har hun basert seg på selvrapportering ved bruk av skåringsskjemaet Wender Utah Rating Scale (WURS). Så mange som en tredjedel av innsatte hadde så store problemer med oppmerksomhet, hyperaktivitet og impulsivitet at det ville vært forenlig med en AD/HD-diagnose. Halvparten hadde så store problemer som barn at det ville vært forenlig med AD/HD.

Artikkelen kaster lys over kompleksiteten ved AD/HD hos innsatte. Særlig retter hun oppmerksomheten mot kombinasjonen av AD/HD og atferdsproblemer med tilhørende skolevansker som medvirkende til en tidlig kriminell løpebane. For en del kan bruk av illegale rusmidler som selvmedisinering ha brakt de på kant med loven. Rasmussen retter også oppmerksomhet mot de store utfordringene det er med behandling av AD/HD innenfor fengselsmurene. Både Øie og Rasmussen peker på betydningen av tidlig forebygging og behandling, tiltak som ikke bør avsluttes for tidlig på grunn av hjernens langsomme modning.

Artikkelen om eksekutiv kontroll av tenkning, emosjon og atferd er viktig for forståelsen av tilstander som AD/HD og Tourettes syndrom. I tillegg må artikkelen om Autismespekterforstyrrelser skrevet av forsker Mai-Britt Posserud, Universitetet i Bergen og professor Christopher Gillberg, Universitetet i Gøteborg nevnes. Boken har kort sagt mange framstående kapasiteter inne det nevropsykiatriske fagfeltet på forfatterlista. Spørsmålet er hvilke kriterier som er lagt til grunn for artikkelvalget. Personlig savner jeg en artikkel om Tourettes syndrom, selv om Espen Dietrich så vidt nevner tics i et innsiktsfullt kapittel om «Bevegelsesforstyrrelser og basalgangliefunksjon».
 

nevropsykiatri-cover

Nevropsykiatri
metoder og kliniske perspektiver

Tormod Fladby, Stein Andersson og Leif Gjerstad (red.)
Gyldendal akademisk
Paperback
Sider:228
ISBN:9788205412149

Flere anmeldelser og omtaler

Tilbake til forsiden